Corneliu Coposu

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Corneliu Coposu

Corneliu Coposu (født 20. mai 1914 i Nagyderzsida i Szilágy fylke i Transilvania i kongedømmet Ungarn som var en del av Østerrike-Ungarn på denne tiden, død 11. november 1995 i București i Romania) var en konservativ rumensk politiker. Coposu var store deler av hans politiske karriere medlem av et politisk parti dominert av gresk-katolske politikere.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Etter å ha studert juss og samfunnsøkonomi ved Universitetet i Cluj fra 1930 til 1934, engasjerte han seg i lokalpolitikken som medlem av Det nasjonale bondeparti (PNȚ), og han arbeidet som advokat. Han begynte som personlig sekretær for Iuliu Maniu, som spilte en betydelig rolle i sammenslåingen av Transilvania med Romania i 1918.

Coposu flyttet til București i 1940, da Nord-Transilvania ble avstått til Ungarn, og under den andre verdenskrig var han et viktig medlem av Det nasjonale bondeparti, som sto i opposisjon til Ion Antonescu og hans regime.[1]  I 1937, med bakgrunn i konflikten mellom lederne i PNȚ și og kong Carol II av Romania, ble Coposu arrestert, fordi han hadde visstnok dokumenter på seg som viste at kongen prøvde å trekke Iuliu Maniu inn i rettssaken mot sin nevø Romulus Boilă, en korrupsjonsrettssak som i Romania er kjent som «Skoda-affæren». Corneliu Coposu ble dømt til fengsel i tre måneder og én dag for majestetsfornærmelse.[2] Andre gang satt han arrestert i en kort periode etter den antikommunistiske og prokongelige demonstrasjonen i București den 8. november 1945.[3]

Coposu ble arrestert den 14. juli 1947, sammen med flere andre lederne i Det nasjonale bondepartiet i Romania, etter medlemmer av partiledelsen angivelig hadde forsøkt å flykte fra landet i et fly. Coposu satt fengslet uten rettssak i ni år før han i 1956 ble dømt til livsvarig fengsel for «forræderi mot arbeiderklassen» og for å ha begått «forbrytelser mot samfunnsordenen».[4]

Som politisk fange var Coposu med på å bygge ut Donau-Svartehavskanalen, før han i april 1964 ble benådet etter 15 års frihetsberøvelse. Etter at han ble satt fri ble han ansatt på en byggeplass[5] eller, ifølge andre kilder, som ufaglært arbeider ved Întreprinderea de Construcții-Montaj București, i det mekaniske snekkerverkstedet.[6] I 1970-årene arbeidet han som teknisk ansatt ved et byggefirma i București.[3]

Coposu ble valgt til Senatet i Romania ved valget i 1992. I 1995 innviet regjeringen i Frankrike ham til Grand Officier de la Legion d'Honneur under en seremoni i București. Han døde i București mens han mottok behandling for lungekreft.[7] Et stort antall mennesker deltok i begravelsen tre dager senere. Tallene varierer enormt, fra 20 000[2] til cirka en million.[3]

Hans kone, Arlette, som var fransk,[8] døde i 1965, kort tid etter at hun ble løslatt fra fengselet. Hun var blitt arrestert, sammen med blant andre sin søster France, i rettssaken mot de såkalte «spionene» ved den franske legasjonen i București, der hun hadde vært ansatt.[3] Hun satt fengslet mellom 1950 og 1964.[5]


Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata