Charles Gobinot
| Charles Gobinot |
|---|
Charles Emile Lucien Gobinot (1891–1954) var en fransk universitetslektor som underviste ved Universitetet i Oslo.
Han tjenestegjorde for Frankrike under første verdenskrig, der han deltok i slaget ved Marne. Han ble gassforgiftet i 1916, og satt deretter i tysk krigsfangenskap. Etter krigen ble han lektor i fransk i København, før han i 1928 flyttet til Oslo. Han virket som lektor ved Universitetet i Oslo frem til krigen brøt ut i 1940, da han igjen meldte seg til fransk tjeneste. Han fulgte regjeringen nordover og deltok som forbindelsesledd mellom norske og franske styrker ved slaget om Narvik. Gobinot ble med regjeringen over til Storbritannia, før han dro videre til Frankrike der han tjenestegjorde som etterretningsoffiser.[1][2][3]
Gobinot var helt sentral i franskundervisningen ved universitetet i mellomkrigstiden, og han hadde også stor innflytelse i fransk-norske litteratur- og kunstmiljøer.[2] Han kom tilbake til Norge høsten 1945 for å forsøke å ta opp igjen virket ved universitetet, men tuberkulosen han hadde pådratt seg i tysk krigsfangenskap under første verdenskrig hadde blusset opp igjen under den nye krigen. Gobinot underviste derfor i liten grad de ni årene frem til sin død i 1954, men han var fortsatt en sentral del av det fransk-norske miljøet i Oslo og rundt universitetet.[3][4]
Gobinot var dekorert med Croix de guerre 1914–1918 fra første verdenskrig, og Croix de guerre 1939–1945 og Médaille de la Résistance française fra andre verdenskrig.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Charles Gobinot død», Arbeiderbladet, 25. september 1954.
- ↑ 2,0 2,1 Nekrolog skrevet av Arve Reinskou, Morgenbladet, 24. september 1954.
- ↑ 3,0 3,1 Nekrolog skrevet av Gunnar Høst, Dagbladet, 23. september 1954.
- ↑ 4,0 4,1 Hans Vogt (1986). «Til minne om Charles Gobinot». I Magne Skodvin og Asbjørn Aarnes. Vi valgte fransk. Oslo: Universitetsforlaget. s. 133-134. ISBN 8200181944.