Carl Peter Parelius Essendrop

Carl Peter Parelius Essendrop

Carl Peter Parelius Essendrop (født 6. juni 1818 i Christiania, død 18. oktober 1893 i Kristiania) var statsråd og sjef for Kirke- og utdanningsdepartementet i tiden 1872–1874, samt biskop i Tromsø stift i tiden 1861−1867 og i Kristiania stift 1875–1893. Som departementssjef og biskop vandt han navn for praktisk administrativ dyktighet.

Liv og virke

Bakgrunn

Carl Peter Parelius Essendrop var sønn av Peter Essendrop (1776-1819) og Martha Marie Søborg (1784-1861). Faren døde da Essendrop var halvannet år, men moren klarte å forsørge de fem barna ved å drive handelsvirksomhet fra Tollbugata i Christiania. Hun eksporterte blant annet ansjos til Tyskland. Hun fikk også gitt sønnene utdannelse.Carl Peter var bror av domprosten i Nidaros og politikeren Bernhard Ludvig Essendrop som ble stortingspresident.

Prest

C.P.P. Essendrop ble cand.theol. i 1839. Han var fra 1842 lærer (adjunkt) ved Trondheim katedralskole. I 1849 ble han sokneprest i Klæbu og bestyrer av lærerseminaret samme sted.

Biskop av Tromsø

Han var biskop i Tromsø Stift fra 1861 til 1867, og stiftsprost i Kristiania fra 1868. Fra 1. juli 1872 til 24. oktober 1874 var han statsråd i kirkedepartementet.

Biskop av Kristiania

Han var biskop i Kristiania fra 1. januar 1875 til sin død 18. oktober 1893.

Han var også stortingsrepresentant for Kristiania, Hønefos og Kongsvinger fra 1877 til 1879, men kom imidlertid ikke i Stortinget til å innta noen ledende stilling.

Essendrop ble regnet som en begavet taler, og hans homiliebok «Prædikener til alle AaretsSøn- og Helligdage» fra 1873 fikk stor utbredelse. Han utgav også «Til Kristiania Stifts Præster fra Stiftets Biskop» (1883), og «Taler ved Kirkeindvielser samt Bispe- og Prestevielser» (1893).

Ved Københavns Universitets 400-årsjubileum i 1879 ble Essendrop kreert til æresdoktor i teologi.

Essendrop er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Essendrops gate på Majorstua i Oslo ble oppkalt etter ham i 1914. Essendrops gate i Trondheim er for øvrig oppkalt etter broren, Bernhard Ludvig.

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata

Autoritetsdata