Bruker:Seaknowledge/sandkasse

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Infobox ship begin Mal:Infobox ship image Mal:Infobox ship career Mal:Infobox ship characteristics MS Mikhail Lermontov var et atlanterhavsskip eid av Sovjetunionen's Baltic Shipping Company, bygget i 1972 av V. E. B. Mathias-Thesen Verft, Wismar, Øst-Tyskland. Den ble senere omgjort til et cruiseskip. 16. februar 1986 grunnstøtte skipet nærheten av Port Gore i Marlborough Sounds, New Zealand. Skipet sank og et mannskap ble antatt omkommet.

MS Mikhail Lermontov[rediger | rediger kilde]

MS Mikhail Lermontov ble satt i drift i 1972, og var den siste av de såkalte "poet fartøyene" Sovjetunionen fikk bygget: Ivan Franko, Taras Shevchenko, Alexandr Pushkin (senere kjent som Marco Polo), Shota Rustaveli og Mikhail Lermontov oppkalt etter berømte Ukrainske, Georgianske og Russiske forfattere (Ivan Franko og Taras Shevchenko som var ukrainske, og Shota Rustaveli som var georgisk). SKipene ble bygget etter det samme designet på skipsverftet V. E. B. Mathias-Thesen Verft, Wismar, Øst-Tyskland. Mikhail Lermontov ble i 1814 og døde i 1851 og var kjent som "Poeten fra Kaukasus".

MS Mikhail Lermontov var opprinnelig tiltenkt og brukt som et atlanterhavsskip på ruten mellom Leningrad og New York.[1] Men den sovjetiske regjeringen innså at man kunne tjene mer penger på å konvertere skipene til cruiseskip. I 1982 ble skipenes fasiliteter og lugarer oppgradert til å møte standarden som var påkrevet fra vestlige konsumere.[trenger referanse]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Den 16 februar 1986 var Mikhail Lermontov var på cruise i New Zealand for selskapet CTC . Denne dagen forlot skipet byen Picton for Marlborough Sounds, med for det meste eldre australske passasjerer. Losen, Don Jamison (som også fungerte som havnefogd i Picton), loset skipet ut av Picton. Hans tilstedeværelse og kunnskap om området, slik loser flest, skulle ha ført til at skipet ble ført trygt igjennom farvannet.

Tidlig valgte Jamison å gå nærme strandlinjen slik at passasjerene kunne få en god utsikt over området, før skipet fortsattet mot Cape Jackson. Omtrent en nautisk mil fra Kappet valgte Jamison å ta Mikhail Lermontov igjennom passasjen, istedenfor å gå rundt kappet slik de fleste større fartøyer gjør. En russisk offiser satte spørsmålstegn ved avgjørelsen, men losen forsikret ham om at det var sikker farvann.

Lite mer er kjent om omstendighetene det som hendte like frem til Jamison ble pensjonert i 2006.[2]

Ulykken[rediger | rediger kilde]

6. Februar 1086 seilte Mikhail Lermontov fra Sydney på det som skulle være et 14-dagers cruise rundt New Zealand, med 372 passasjerer og et mannskap på 348, totalt 743 personer om bord. På kvelden den 16. Februar seilte skipet forbi Kapp Jackson, på nord-østkysten av New Zealands Sørøya, ca. 48 km nordvest for Wellington. Klokken 17:37, med en fart på 15 knop, grunnstøtte skipet rundt 5,5 meter under vannlinjen på babord side.

Klokken 20:30 begynte passasjerene, etter ordre fra skipets Kaptein, å forlate skipet ved hjelp av skipets mannskap og lokale redningsfartøy. Passasjerene ble evakuert til flere skip i område, deriblant LPG tankeren Tarihiko, med Kaptein Reedman, og SeaRail fergen Arahura med Kaptein John Brew. Ved mørkets frembrudd begynte Mikhail Lermontov å liste mer over til styrbord. Innen 20 minutter etter at siste passasjer var reddet, sank skipet rundt klokken 22:27, 4 timer og 50 minutter etter grunnstøtingen. Hendelsen førte til et dødsfall, den 33 år gamle kjølemasknisten Pavel Zagladimov, som gikk ned med skipet. Rettslegens offisielle rapport fastlår dødsårsaken som ukjent, og hans levninger ble aldri funnet. Elleve av de som ble reddet hadde lettere skader.[3]

Vraket[rediger | rediger kilde]

Mikhail Lermontov i 1984

MS Mikhail Lermontov hviler der den sank, liggende på styrbord side i en dybde på maksimalt 38 meter. Vraket er svært populært i blant sports dykkere, og der finnes flere dykkerbutikker i Picton og Kaikoura som følge av vrakets lokasjon.[4] Det er også et av de største, lett tilgjengelige, dykkbare skipsvrakene i verden.[5] Dykkene spenner fra 12 meters dybde, som er toppen av vraket, til de større kompresjonsdykkene ned mot 36 meter. Der er mulig å entre vraket, spesielt i de åpne passasjerområdene, tilgjengelig fra skipets babord ventiler på toppen av vraket. Det må utvises en stor forsiktighet, og en kjentmann er anbefalt på det sterkeste å ha med seg. En closed loop dykk er anbefalt for å forhindre en redusert sikt i de lukkede områdene som restauranter, mannskapsmesser og handleområdene. Så lang er tre dykkere død som følge av at de utforsket skipet, inkludert en dykker hvis kropp muligens fremdeles ligger inne i vraket. [6]

Årsak etter den New Zealandske granskningen[rediger | rediger kilde]

NIWA sonar bilde av Mikhail Lermontov som hviler på havbunnen.
Mikhail Lermontovs livbåt nummer 10, utstilt I Picton.

Den foreløpige undersøkelsesrapporten fra New Zealand fant ut at "På tidspunktet ved grunnstøtingen ble skipets kurs og fart styrt av Kaptein D. I. Jamison, ansatt av Marlborough Harbour Board som havnefogd og lossjef.[7]

"Beslutningen om å lede skipet gjennom kanalen ble tatt av Kaptein Jamison uten å konsultere noen annen person. På det tidspunktet skipet var i posisjon Breddegrad 41 01' 04 'S Lengdegrad 174 19 '30" Ø."[8]

"Da Kaptein Jamison observerte passasjen mellom Cape Jackson og Cape Jackson fyrlys, tok han en plutselig beslutning om å navigere skipet igjennom passasjen.[9]

Den New Zealandske samferdselsministeren Richard Prebble uttalte seg i 1986 om losens handlinger: "Hvorfor han bestemte seg for å lede skipet over en passasje som han faktisk visste var for grunt, tror jeg han aldri noen gang kommer til å kunne svare på.[10]

Årsak etter den sovjetiske granskningen[rediger | rediger kilde]

Den Sovjetiske undersøkelseskommisjonen konkluderte med at; "Los Don Jamieson tok en beslutning som ikke var berettiget av noe, og ga en kommando om å styre skipet gjennom den farlige for passasjen mellom Cape Jackson og Jackson Head, som man frarådes å seile gjennom på grunn av utilstrekkelig dybde for et skip med en slik dybde."[11] Den russiske overstyrmannen Sergey Stepanishchev ble dømt til fengsel i fire år, inkludert arbeisstraff, og bøtelagt $US30 000 fordi han ikke overstyrte losens kommandoer.[12] New Zealands daværende statsminister på tidspunktet for forliset, David Lange, kalte dommen " helt absurd; det er et eksempel på at totalitær rettferdighet blir oppfylt til en mann som ikke hadde noe ... ansvar for å styre skipet i hele tatt i nærheten av Port Jackson. Faktisk hadde han blitt fratatt kommandoen i favør til Kaptein Jamison."[13] Så hardt som det kan virke - "tilstedeværelsen av en los om bord fritar ikke skipsføreren eller offiseren som har ansvaret for vakten fra sine plikter eller ansvar for skipets sikkerhet" [14]

Rettssak[rediger | rediger kilde]

Katastrofen var gjenstand for den berømte Australske refusjonsaken Baltic Shipping Company mot Dillon (Mikhail Lermontov) (1993) 176 CLR 344, der fru Dillon, som allerede har blitt tilkjent erstatning for tap av både eiendeler og personskade, samt en pro-rata refusjon på cruisebilletten, men krevde videre refusjon for den gjenværende verdien av billetten på grunnlag av vederlagssvikt. Ved å avvise foreslåtte analyser av cruise som en hel forpliktelse, og alternativt som en betaling betinget av ytelse, bekreftet Høyesterett på nytt regelen om at vederlagssvikt må være total for at et krav om refusjonen skal opprettholdes. For å si det enkelt, Fru Dillon kunne ikke kreve refusjon fra de første åtte dagene på cruise, da det foregikk uten problemer. Videre mente retten, etter en tidligere engelsk domsavsigelse, at full erstatning og fullstendig refusjon ikke vil bli gitt for samme kontraktsbrudd. De nå avskaffede handlingsformene kastet en lang skygge: et krav om penger hadde og mottatt utviklet seg fra indebitatus assumpsit, en juridisk fiksjon om at partene hadde en underforstått avtale om at ved utskrivelse for brudd eller frustrasjon over at gjenstanden for den opprinnelige avtalen ville bli returnert. I Holmes mot Hall (1677) 2 Mod 260, ble det anerkjent at der det eksisterte samtidige krav og et krav i assumpsit indebitatus var tilgjengelig, opererte kravet i assumpsit for å utelukke andre krav. På det 'moderne' språket Dutch mot Warren (1720) 1 Stra 406, ' [tiltalte] har gitt saksøker en opsjon på å avvise kontrakten, og få tilbake vederlaget han fikk betalt for den på samme måte som om den aldri hadde eksistert....men da må kontrakten helt oppheves...; siden ellers bekreftes kontrakten ved at saksøker har mottatt en del av det tilsvarende som han har betalt vederlaget for, og det reduseres deretter til bare et spørsmål om skader som er proporsjonale i den grad den forblir uoppfylt.'[15]

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Baltic Shipping Company (1993) 176 CLR 344
  • Costa Concordia, Italiensk cruiseskip som gikk på grunn utenfor Italia i 2012, i – muligens-omtrent lignende omstendigheter-nær land, men, i motsetning til Mikhail Lermontov uten los om bord.
  • MS Sea Diamond
  • MV Salem Express, Egyptisk RORO ferge senket under lignende omstendigheter

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Cruisepage.com ship profiles: Marco Polo, retrieved 22. 11. 2007
  2. ↑ (Staff) (13 February 2006) "Lermontov pilot retires" New Zealand Herald
  3. ↑ Castell, Marcus. «The Last Cruise of the Mikhail Lermontov». Besøkt 24 October 2010.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  4. ↑ Go Dive Marlborough. «Wreck Diving in the Marlborough Sounds New Zealand». Besøkt 24 October 2010.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  5. ↑ «Marlborough Region». Jasons Travel Media. 
  6. ↑ «New Zealand Divewrecks - dive the trail!!». 
  7. ↑ Preliminary Inquiry into the grounding and subsequent founding of the cruise ship Mikhail Lermontov, SJ Ponsford, 26 February 1986,, Concluding report Page 8, conclusion 3, NZ National Library.
  8. ↑ Preliminary Inquiry into the grounding and subsequent founding of the cruise ship Mikhail Lermontov, SJ Ponsford, 26 February 1986, concluding report, Page 9 conclusion 6, NZ National Library.
  9. ↑ Preliminary Inquiry into the grounding and subsequent founding of the cruise ship Mikhail Lermontov, SJ Ponsford, 26 February 1986, concluding report, Page 6 para 7, NZ National Library.
  10. ↑ NZ Herald, Lermontov sinking still lures conspiracy buffs, Ruth Hill, 16 February 2006
  11. ↑ Soviet commission of inquiry report, page 4, B.S. Maynagashev, undated
  12. ↑ «Soviet navigator sentenced in sinking of liner». 
  13. ↑ "Destination Disaster: The Sinking of the Mikhail Lermontov" Documentary.
  14. ↑ "Master/Pilot Relationship - The Pilot's View"
  15. ↑ (1720) 1 Stra. 406, at p 406 (93 ER 598, at p 599) Cases and Materials on the Law of Restitution, p274

Videre lesning[rediger | rediger kilde]

  • O'Connor, Tom. Death of a Cruise Ship. Whatamango Bay, Queen Charlotte Sound, NZ: Cape Catley Ltd. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Mal:1986 shipwrecksMal:1986 shipwrecksMal:Recreational dive sitesMal:Recreational dive sites

Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Bruker:Seaknowledge/sandkasse&oldid=486248»