Bruker:Bergenga/sandkasse/4
| Fylke | Telemark | ||
|---|---|---|---|
| Type | Skips- og fløtingskanal | ||
| Lengde | 83,3 (17,5)[1] km | ||
| Fra | Dalen (Bandak) | ||
| Til | Ulefoss (Norsjø) | ||
| Vassdrag | Skiensvassdraget (Vest-vassdraget) | ||
| Høydeforskjell | 56,7[1] m | ||
| Antall sluser | 14 + 1 | ||
| Sluseanlegg | Hogga sluser (2) Kjeldal sluse (1) Lunde sluse (1) Vrangfoss sluser (5 + 1) Eidsfoss sluser (2) Ulefoss sluser (3) | ||
| Byggeår | 1887–1892 | ||
| Kapasitet | |||
| Skipslengde | 31,4[1] m | ||
| Skipsbredde | 6,6[1] m | ||
| Dypgående | 2,5[1] m | ||
| Fri seilingshøyde | 12,8 m | ||
Bandak–Norsjøkanalen (BNK) eller Bandakkanalen er den nyeste og høyestliggende kanalen som sammen med Norsjø–Skienkanalen utgjør Telemarkskanalen. Kanalen ligger i Vest-vassdraget, en sidegren av Skiensvassdraget og gir en forbindelse fra «Vestvannene» (Bandak, Kviteseidvatnet og Flåvatn) via Eidselva til Norsjø og den allerede eksisterende Norsjø–Skienkanalen. Kanalen ble bygget mellom 1887 og 1892 og har seks sluseanlegg med til sammen 14 slusekamre og ett flomkammer med en total høydeforskjell på 56,7 meter. Den kanaliserte strekningen langs Eidselva er på 17,5 km, mens den totale transportstrekningen mellom Dalen i enden av Bandak i vest og Ulefoss ved Norsjø i øst er på 83,3 km, 100 km om man regner helt til Skien.
Fra kanalens åpning og flere tiår framover var den hovedtransportåren mellom Vest-Telemark og Grenland. Passasjertrafikken med rutebåt ble lagt ned i 1956, mens godstrafikken holdt på helt til 1980-årene. I 1962 ble det startet sesongbasert turisttrafikk til erstatning for den tidligere passasjertrafikken, og opp gjennom årene har denne trafikken sammen med fritidsbåttrafikk overtatt kanalen helt. Kanalen blir ikke lenger holdt åpen vinterstid.
I forbindelse med 125-årsjubileet ble kanalen fredet av Riksantikvaren 19.juni 2017. I fredningsvedtaket inngår foruten de seks sluseanleggene med tilhørende slusevokterboliger også bryggeanleggene ved Ulefoss, Strengen, Kviteseid, Spjotsodd, Smeodden, Lårdal, Bandaksli og Dalen.[2]
Historie
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 NOU 1977, s. 6–7.
- ↑ «Pressemelding: Bandakkanalen i Telemark fredet». Riksantikvaren. 19. juni 2017. Besøkt 13. januar 2019.
- ↑ Frølich 1919, s. 711.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Kanalvæsenets Historie: VII. Skiens Vasdrag. Kanalvesenet. 1884.
- Frølich, Thorbjørn (1919). F.H. Frølich og hans samtid: næringslivets reisning i midten af det nittende aarhundrede, 3. del. Det Mallingske Bogtrykkeri.
- Høgslund, O. (1932). Norsk Reisebok 2. del: Vestbanene og Telemark. Hovedstyret for Norges Statsbaner.
- Aarsrud, Sigurd (1961). Norsjø–Skienkanalen gjennom 100 år, 1861–1961.
- NOU 1977: 42, Bandak–Norsjø- og Norsjø–Skienkanalen. Universitetsforlaget. 1977. ISBN 82-00-70390-8.
- M/S «Victoria» 100 år – i fart på Telemarksvannene, Bandakkanalen 90 år, A/S Turist-Trafikk 20 år. Turist-Trafikk. 1982.
- Lorentzen, Harald; Hansen, Thor; Bratsberg, Per Svein (1985). Rutebåtene på Telemark-kanalene. ISBN 82-991292-0-6.
- Gardåsen, Tor Kjetil (1988). Livet på telemarksbåtene. Fylkesmuseet for Telemark og Grenland. ISBN 82-90692-01-3.
- Dalland, Øystein; Misund, Per H. (1992). Bandak-kanalen. Telemarksforlaget. ISBN 82-91181-004.
- Lodberg-Holm, Brita (1992). Langs Telemarkskanalen fra Ulefoss til Strengen. Nome kommune.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) «Bandakkanalen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Gunnar Sætren / Norges vassdrags- og energidirektorats historie (forhåndslitteratur)
- (Q49241851)