Bjørn Ianke (1919–1991)
- Se også musikeren Bjørn Ianke (1948–2002)
Bjørn Ianke |
---|

Bjørn Enge Ianke (født 1. april 1919 i Etne og oppvokst i Fredrikstad, død 4. oktober 1991) var en norsk interiørarkitekt, møbeldesigner og restaureringarkitekt i eldre bygninger.[1][2]
Etter examen artium i Fredrikstad 1939 dro han til Stockholm hvor han gikk i lære som møbelsnekker hos Carl Malmsten 1939-43. Han arbeidet i to år hos Malmsten og to år i Oslo før han i 1947 etablerte eget firma i Fredrikstad.
Hans virksomhet omfattet møbler og innredning til private hjem, mest i Østfold, og til offentlige bygg: kongeskipet[3], andre skip, Lysebu (1947), ambassader, hoteller og kontorer.
Som møbelsnekker arbeidet han særlig med håndverksmøbler med høy kvalitet, beregnet på spesialiserte innredningsoppdrag i representasjonsmiljøer.[4] Hans «spesialitet var møblering av antikvariske bygninger uten å gå til stiletterligninger»[1], og «han komponerte fritt over tradisjonelle stilelementer»[2]. Han laget gjerne lette, overstoppede møbler i edle treslag som mahogni, men også i bjørk. Han laget mindre serier for håndverksproduksjon, uten forbindelse med møbelindustrien. Det meste av det han laget ble produsert hos Hans Sundt Monrad & Co.[4]
I tillegg til Stiftsgården (1953/55, sammen med Wilhelm Swensen og Annelise Knudtzon) og Erkebispegården (1967–72) deltok han i restaureringen av Østre Fredrikstad kirke (1966), Den gamle krigsskolen (1971–75), Onsøy kirke (1975–76)
Det er i Iankes grep på de store nyinnrednings- og møbleringsoppgaver at han må betraktes som en fornyer, selv om det skjedde innenfor rammen av det beste i det som er kalt Scandinavian Design. Allerede i 1948 fikk han i oppdrag å skape møbler til "kongeskipet Norge" . Av store statlige oppdrag kan nevnes møbler for de norske ambassader i Stockholm og New Delhi og representasjonsboligen i Parkveien. I Trondheim løste han viktige oppgaver både i Stiftsgården og i Erkebispegården. For 25 år siden overtok han et falleferdig hus i Gamlebyen i Fredrikstad. Han restaurerte og innredet det slik at det ble en severdighet og et viktig incitament i hele det antikvariske pleiearbeidet innenfor vollene.
![]()
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Ianke mottok Jacobprisen 1960 fra Foreningen Brukskunst. Han har også mottatt sølvmedalje på en håndverksmesse i Stockholm 1943 og en førstepris fra Foreningen Brukskunst i en konkurranse om utforming av hotellmøbler.
I 1979 arrangerte Kunstindustrimuseet i Oslo en retrospektiv utstilling av hans virksomhet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Hopp opp til: 1,0 1,1 (no) «Bjørn Ianke (1919–1991)» i Store norske leksikon
- ↑ Hopp opp til: 2,0 2,1 «Bjørn Ianke» i Norsk kunstnerleksikon. Oslo, 1982-86
- ↑ Arne Remlov. «Norsk brukskunst ombord i Kongeskipet» I: Bonytt, nr 10, 1948
- ↑ Hopp opp til: 4,0 4,1 Leena Mannila. God form i Norge, Jacob-prisens vinnere 1957-1995. Messel forlag / Norsk Form, 1996. ISBN 82-452-0011-5. (ebok)
- ↑ Nekrolog i Aftenposten, 11.10.1991