Bertolt Brecht
| Bertolt Brecht |
|---|
|
| Stalins fredspris 1954 |
Bertolt Brecht (født Eugen Berthold Friedrich Brecht 10. februar 1898 i Augsburg, død 14. august 1956 i Øst-Berlin[1]) var en tysk dramatiker og poet. Brecht ble i ung alder sosialradikal, noe han forble til sin død. Han dro i eksil da nasjonalsosialistene kom til makten i 1933. Under den kalde krigen slo han seg ned i DDR og ble den mest fremtredende kunstneren i landet.
Liv og verk[rediger | rediger kilde]
Under første verdenskrig ble Brecht mobilisert som sanitetssoldat.[1] Han avsluttet ikke medisinstudiet,[2] men skreiv sitt første teaterstykke, Baal, i 1918.[trenger referanse] I 1920 ble han dramaturg ved Kammerspiele i München.[trenger referanse] I 1922 giftet han seg med Marianne Zoff.[trenger referanse] I 1924 slo han seg ned i Berlin, samarbeidet med Piscator, Kurt Weill med mange flere.[trenger referanse] I 1928 inngikk han et nytt ekteskap med skuespillerinna Helene Weigel.[trenger referanse]
Brecht skrev blant annet teksten til stykket Tolvskillingsoperaen (Dreigroschenoper).[3] Han utviklet en ny teaterteknikk kalt episk teater (Episches Theater).[4] I 1933 måtte han rømme landet og begynte en lang periode i eksil i Danmark, Sverige, Finland og til slutt USA, der han i oktober 1947 ble innkalt til å møte for Komiteen for uamerikansk virksomhet. Som bevis for kommunistsympatier brukte kongressmennene utsnitt av dikt og skuespill han hadde skrevet. I høringene uttalte Brecht imidlertid at han aldri hadde vært medlem av noe kommunistparti. Han forlot landet 31. oktober 1947.[5]
Han slo seg først ned i Zürich, men ble nektet permanent opphold både i Sveits og Vest-Tyskland.[trenger referanse] Han pendlet mellom Øst-Berlin og Sveits.[trenger referanse] Etter å ha skaffet seg østerriksk statsborgerskap, slo han seg ned i DDR for godt høsten 1949.[trenger referanse] I Berlin ble et helt teater stilt til hans disposisjon, og Berliner Ensemble ble grunnlagt.[trenger referanse] Åpningsforestillingen var Puntila og tjeneren hans, Matti den 8. november 1949.[trenger referanse] Oppstanden i 1953 førte ikke til at han brøt med DDRs regime.[trenger referanse] 26. mai 1955 mottok han Stalins Fredspris i Moskva.[trenger referanse]
Brecht fikk i 1944 en sønn med forfatteren Ruth Berlau. Gutten som ble kalt Michel døde få dager etter fødselen i USA.[6] Han døde selv av hjerteinfarkt 14. august 1956.[7]
Fremmedgjøring – Verfremdungseffekten[rediger | rediger kilde]
Brecht skrev ikke bare dramaer, men arbeidet også med regi.[trenger referanse] Verfremdungseffekten, som er beslektet med Skjlovkijs fremmedgjøringsprinsipp, er et virkemiddel han brukte for å fremme stykkenes agenda.[trenger referanse] Stykkene hans er såkalte lærestykker med politisk innhold. Brechts hensikt var å fremme budskapet ved å skape illusjonsbrudd.[trenger referanse] Teknikken søkte å forhindre at publikum levde seg inn i personene og lot følelsene ta over for tankevirksomhet.[trenger referanse] Derfor skapte han ulike utradisjonelle virkemidler som brøt med konvensjonene fra det klassiske dramaet.[trenger referanse] Tidsforløpet kunne for eksempel strekke seg over ti år.[trenger referanse] Han var også opptatt av å vise at forestillingen ikke bare skjer på scenen.[trenger referanse] Brecht hadde åpne sceneskift, der scenearbeiderne kom inn på scenen og forandret den foran tilskuernes øyne.[trenger referanse]
Brecht gjenopptok bruken av kor fra det antikke drama tilbake, men i hans dramatikk og dramaturgi representerer det ikke den allmenne mening, men fungerer som veileder.[trenger referanse]
Verk[rediger | rediger kilde]
Dramatiske verk[rediger | rediger kilde]
| Tittel | Ferdigstilt (år) | Førsteutgivelse (trykk) | Uroppføring (første sceneproduksjon) |
|---|---|---|---|
| Die Bibel. Drama in 3 Scenen | 1913 | 1914 i Die Ernte | |
| Baal | 1918 | 1922 | 8. desember 1923 i Leipzig[8] |
| Trommeln in der Nacht (Trommer i natten) | 1919 | 1922 Kiepenheuer | 29. september 1922 i München[9] |
| Die Hochzeit, også kjent som Die Kleinbürgerhochzeit (enakter) | 1919 | 11. desember 1926 i Frankfurt/M[9] | |
| Er treibt einen Teufel aus (enakter) | 1919 | 1966 Suhrkamp[9] | 3. oktober 1975 i Basel[9] |
| Lux in Tenebris (enakter) | 1919 | ||
| Der Bettler oder Der tote Hund (Tiggeren eller den døde hunden) (enakter) | 1919 | ||
| Der Fischzug (enakter) | 1919 | ||
| Prärie (Prærie) (operalibretto) | 1919 | 1989 i Suhrkamp, GBA[9] | 1994 i Rostock |
| Im Dickicht der Städte, også kjent som Im Dickicht | 1921 | 1927 Propyläen[9] | 9. mai 1923 i München[9] |
| Leben Eduards des Zweiten von England (Edward II av Englands liv) | 1923 | 1924 Kiepenheuer | 18. mars 1924 i München |
| Hannibal (Fragment) | 1922 | ||
| Mann ist Mann | [1918]–1926 | 1927 Propyläen[8] | 25. september 1926 i Darmstadt og Düsseldorf[8] |
| Fatzer (Fragment), også kjent som Untergang des Egoisten Johann Fatzer | 1926–1930 | 1978 i Hamburg | |
| Jae Fleischhacker in Chikago (fragment) | 1924–1929 | BFA Band 10.1 Suhrkamp 1997 | |
| Mahagonny (Songspiel) | 1927[9] | 1927[9] | 17. juli 1927 i Baden-Baden[9] |
| Aufstieg und Fall der Stadt Mahagonny (operalibretto) | 1927−1929 | 1929 | 9. mars 1930 i Leipzig[8] |
| Tolvskillingsoperaen (Die Dreigroschenoper) | 1928 | 1928 | 31. august 1928 Berlin[8] |
| Der Ozeanflug, også kjent som Der Lindberghflug eller Der Flug der Lindberghs | 1928 | 1929 i Uhu[9] | 17. juli 1929 Baden-Baden als Rundfunk-Kantate[8] |
| Das Badener Lehrstück vom Einverständnis, også kjent som Lehrstück | 1929 | 1929 i Baden-Baden | |
| Der Jasager. Der Neinsager (Opernlibretti/Lehrstücke [Schuloper]) | 1929–1930 | 1930 | 23. juli 1930 Berlin[10] |
| Die Maßnahme (Lehrstück) | 1930 | 1930 | 13./14. desember 1930 i Berlin[8] |
| Die heilige Johanna der Schlachthöfe | 1929 | 1931 | 30. april 1959 i Hamburg[10] |
| Der Brotladen (fragment) | 1929–1930 | 1967 i Berlin | |
| Die Ausnahme und die Regel (Lehrstück) | 1931 | 1937 i Moskva[11] | 1. mai 1938 i Givath Chajim[11] |
| Die Mutter | 1931 | 1933 | 17. januar 1932 i Berlin[9] |
| Die Rundköpfe und die Spitzköpfe | 1932–1936 | 1932 | 4. november 1936 i København[9] |
| Die sieben Todsünden, også kjent som Die sieben Todsünden der Kleinbürger (ballettlibretto) | 1933 | 7. juni 1933 i Paris[9] | |
| Das wirkliche Leben des Jakob Gehherda (fragment) | 1935? | ||
| Die Horatier und die Kuriatier (Lehrstück) | 1935 | 1936 i Moskva | 26. april 1958 i Halle/S[11] |
| Die Gewehre der Frau Carrar | 1936–1937 | 1937 i London | 16. oktober 1937 i Paris[9] |
| Goliath (fragment – Operalibretto) | 1937 | ||
| Furcht und Elend des Dritten Reiches | 1937–1938 | 1938 i Moskva[8] | 21. mai 1938 i Paris[9] |
| Leben des Galilei | 1938–1939 | 1948 i Suhrkamp[8] | 9. september 1943 i Zürich[9] |
| Dansen (Einakter) | 1939? | ||
| Was kostet das Eisen? (enakter) | 1939 | 14. august 1939 i Tollare utenfor Stokholm[12] | |
| Mutter Courage und ihre Kinder | 1939 | 1941 | 19. april 1941 i Zürich[9] |
| Das Verhör des Lukullus, også kjent som Die Verurteilung des Lukullus (hørespill, senere operalibretto) | 1939 | 1940 i Moskva | 1940 Sender Beromünster (Oper 19.3/12. oktober 1951 i Berlin)[9] |
| Det gode mennesket fra Sezuan (Der gute Mensch von Sezuan) | 1939 | 1953 | 4. februar 1943 i Zürich[9] |
| Herr Puntila und sein Knecht Matti | 1940 | 1948? 1950 i Versuche[11] | 5. juni 1948 i Zürich[11] |
| Der aufhaltsame Aufstieg des Arturo Ui | 1941 | 1957 | 10. november 1958 Stuttgart[8] |
| Die Gesichte der Simone Machard (Simone Machards historie), også kjent som Die Stimmen (Stemmene) (dramatisering av Lion Feuchtwangers roman Simone - i samarbeid med Feuchtwanger selv) | 1941 | 1956 i Sinn und Form | 8. mars 1957 i Frankfurt/M[11] |
| Schweyk im Zweiten Weltkrieg (Svejk i andre verdenskrig) basert på antikrigsromanen Den tapre soldat Švejk og hans eventyr i verdenskrigen av Jaroslav Hašek | 1943 | 1947 i Uhlemspiegel[8] | 17. januar 1957 i Warszawa[8] |
| The Duchess of Malfi (basert på et verk av John Webster) | 1943 | 15. oktober 1946 i New York[12] | |
| Den kaukasiske krittring (Der kaukasische Kreidekreis) | 1944 | 1949 i Sinn und Form | [Mai 1948 USA n.a.] 23. mai 1951 i Göteborg[11] |
| Bearbeidelse av Sophokles' verk Antigone | 1947 | 15. februar 1948 i Chur[9] | |
| Die Tage der Commune | 1949 | 1957 | 1956 i Karl-Marx-Stadt |
| Der Hofmeister (Huslæreren) bearbeidelse av "Der Hofmeister oder Vortheile der Privaterziehung" av Jakob Michael Reinhold Lenz | 1949 | 1951 | 15. april 1950 i Berlin[8] |
| Bearbeidelse av Gerhart Hauptmanns verk Biberpelz und roter Hahn | 1950 | 24. mars 1951 i Berlin[12] | |
| Bearbeidelse av William Shakespeares verk Coriolanus | 1951–1955 | 1959 i Suhrkamp[8] | 22. september 1962 i Frankfurt/M[11] |
| Bearbeidelse av Anna Seghers' verk Der Prozess der Jeanne d'Arc in Rouen 1431 | 1952 | 1952 Berlin | |
| Turandot oder Der Kongreß der Weißwäscher | 1953 | 1967 | 5. februar 1969 i Zürich[8] |
| Bearbeidelse av Molières verk Don Juan | 1952 | 1952 i Rostock | |
| Pauken und Trompeten (basert på et verk av George Farquhar) | 1954 | 1959 i Suhrkamp[11] | 19. september 1955[11] |
Andre arbeider (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- Forretningene til Herr Julius Caesar (Die Geschäfte des Herrn Julius Caesar)
- Om tidens teater (Schriften zum Theater). Gyldendal, København 1966.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Grip, Johann (red.): Brecht på norsk. Den norske lyrikklubben 1999. ISBN 82-525-3666-2
- Dieter Lattmann: Kennen sie Brecht. Reclam-Verlag, Stuttgart 1988, ISBN 3-15-008465-2 – en god innføring til Brecht
- Bjørneboe, Jens (1998). Om Brecht ; og Om teater. Pax. ISBN 8253019947.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 «Bertolt Brecht», Munzinger Online. Lest 16. juni 2019.
- ↑ Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie». www.dhm.de (på Deutsch). Besøkt 26. august 2021.
- ↑ «Three Penny Opera (1963) - IMDb» (på English). Besøkt 26. august 2021.
- ↑ «Episches Theater - Deutsch». deutsch.hajer.com. Besøkt 31. august 2021.
- ↑ «Brecht's Appearance Before the HUAC». web.archive.org. 19. juli 2009. Arkivert fra originalen 19. juli 2009. Besøkt 2. september 2021.
- ↑ «Ruth Berlau». www.fembio.org (på Deutsch). Besøkt 25. august 2021.
- ↑ «Bertolt Brecht». www.literaturportal-bayern.de (på Deutsch). Besøkt 26. august 2021.
- ↑ 8,00 8,01 8,02 8,03 8,04 8,05 8,06 8,07 8,08 8,09 8,10 8,11 8,12 8,13 8,14 Werner Hecht (Hrsg.): Alles was Brecht ist … Fakten – Kommentare – Meinungen – Bilder. Frankfurt/M. 1997.
- ↑ 9,00 9,01 9,02 9,03 9,04 9,05 9,06 9,07 9,08 9,09 9,10 9,11 9,12 9,13 9,14 9,15 9,16 9,17 9,18 9,19 9,20 Bertolt Brecht: Große kommentierte Berliner und Frankfurter Ausgabe. Suhrkamp 1988–1999.
- ↑ 10,0 10,1 Bertolt Brecht: Ausgewählte Werke in 6 Bänden. Suhrkamp, Frankfurt/M. 1997.
- ↑ 11,0 11,1 11,2 11,3 11,4 11,5 11,6 11,7 11,8 11,9 Ana Kugli, Michael Opitz (Hrsg.): Brecht Lexikon. Stuttgart / Weimar 2006.
- ↑ 12,0 12,1 12,2 Werner Hecht: Brecht Chronik 1998–1956. Suhrkamp, Frankfurt an der Main i 1998.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- (no) Verfremdungseffekt; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)