Bertha Hansen
| Bertha Hansen |
|---|
Bertha Hansen (1870–1963) var en norsk frelsesoffiser.
Hansen var den første norske som meldte seg til tjeneste som offiser i Frelsesarmeen etter at organisasjonen kom til Norge 22. januar 1888. Hun møtte Frelsesarmeen på Grønland rett etter at de var startet opp. Av nysgjerrighet gikk hun på møte, og da stabsoffiser Jeanna Corneliussen etterlyste noen som «ville ofre seg for Gud», følte unge Bertha at dette var hennes plass.
Kadett[rediger | rediger kilde]
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Frelsesarmeen |
| Bakgrunn |
| Viktige personer |
Hansen ble aldri innvidd som soldat i Frelsesarmeen, det var det ikke tid til. Hun ble ført opp som kadett 6. april 1888. Det var ingen offisersskole da, og hun hadde heller ikke uniform. Umiddelbart etter at hun ble offiser, ble hun og løytnant Amalie Olsen sendt til Kongsberg.
Etter et halvt år i Kongsberg, dro Hansen videre til Drøbak. I mellomtiden hadde hun gått to måneder på krigsskolen og ble utnevnt til kaptein.
Fengsel[rediger | rediger kilde]
Etter fem måneder i Drøbak ble hun sendt til Kragerø for å åpne korps der, sammen med løytnant Augusta Skoog. 2. september 1889 åpnet Kragerø Korps. Vekkelsen startet og mange ble frelst.[trenger referanse] De lokale myndigheter så ikke på dette med blide øyne, og da det hadde vært noen tilfeller av sykdom, benyttet man dette som påskudd for å gi møteforbud for «den nye sekta».[trenger referanse] Men da det viste seg at ingen andre hadde noe lignende møteforbud, begynte offiserene å holde møter igjen. Dette resulterte i at Hansen fikk fem dager på vann og brød i fyllearresten, dømt for gateuro. I velkomstmøtet etter at hun slapp ut fra fengsel, ble 20 mennesker frelst.[trenger referanse]
Tjeneste[rediger | rediger kilde]
I løpet av sin 42-årige tid i aktiv tjeneste, var Hansen hele tiden i menighetsarbeid, bortsett fra syv år i administrative stillinger ved Frelsesarmeens hovedkvarter. Hun hadde stillinger som korpsoffiser, divisjonssjef og assisterende feltsjef, noe hun var til hun ble pensjonist i 1930. I 1920-24 var hun leder for Frelsesarmeens barne- og ungdomsarbeid.[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]