Andrzej Wajda

Andrzej Wajda

Andrzej Witold Wajda (født 6. mars 1926 i Suwałki i Polen, død 9. oktober 2016 i Warszawa) var en polsk filmregissør og manusforfatter.

Han mottok æres-Oscar (Academy Honorary Award) i 2000, og var blant de mest fremtredende medlemmer av Den polske filmskole (Polska Szkoła Filmowa). Wajda mottok også Gulløven- ærespris under Filmfestivalen i Venezia i 1998 og Gullbjørnen- ærespris under Filmfestivalen i Berlin i 2006. Han vant César-prisen i 1982 og European Film Awards i 1990. Hans film Jernmannen vant Palme d'Or på Filmfestivalen i Cannes i 1981. Fem av filmene hans er dessuten blitt Oscar-nominert i kategorien beste fremmedspråklige film, inkludert hans siste produksjon.

Liv og virke

Bakgrunn

Andrzej Wajda var sønn av en lærerinne og infanterioffiseren Jakub Wajda. Han tilbragte de tidligste barneårene med sin bror i hjembyen. Da faren ble forflyttet til Radom, ble familien med dit.

Wajdas far ble myrdet i april 1940 sammen med over 3000 andre polske krigsfanger i NKVD-leiren Starobelsk i Kharkov. Massehenrettelsene fant sted samtidig med Katynmassakren.

Andrzej Wajda var selv med i Den polske hjemmearmé i Radom under Annen verdenskrig. Han fikk samtidig tegneundervisning i undergrunnen. Under krigen var han i sitt «åpne» liv beskjeftiget som håndverker og senere som kontoransatt i jernbanen.

Etter krigen studerte han malerkunst fra 1946 til 1950 ved Kunstakademiet i Kraków; senere studerte han ved Filmhøyskolen i Łódź. Under studiet ble han kjent med den syv år yngre Roman Polański. Denne fikk i 1953 en mindre rolle i Wajdas eksamensfilm En generasjon (Pokolenie).

Film og teater

Wajda begynte sin karriere som assistent for den polske regissør Aleksander Ford under innspillingen av hans film Piątka z ulicy Barskiej («Fem gutter fra Barskagaten»). Han første egne film var i 1954 den før nevnte En generasjon, som handlet om den polske motstandbevegelse. Hans filmer De 63 dager og Aske og diamanter anses som mesterverker innen polsk film. De 63 dager (Kanał) handler om Warszawaoppstanden.

Fra 1959 var Wajda også teaterregissør, særlig ved Teatr Stary i Krakow, men også ved internasjonale scener.

På 1980-tallet flyttet Wajda til Frankrike og der spilte han inn filmen Danton i 1983. Hans filmer ble en rekke ganger belønnet med store internasjonale filmpriser.

I 1989 ble Wajda valgt som kandidat for Solidarność til det polske senat, og var senator frem til 1991.

Filmografi (utvalg)

• 1955 - En generasjon (Pokolenie)
• 1957 - De 63 dager (Kanał)
• 1958 - Aske og diamanter (Popiół i diament)
• 1959 - Lotna
• 1960 - Nattens lek (Niewinni czarodzieje)
• 1961 - Samson
• 1962 - Tyveåringene og kjærligheten (L'amour à vingt)
• 1962 - Lady Macbeth fra Sibir (Sibirska Ledi Magbet)
• 1965 - Aske (Popioły)
• 1970 - Landskap etter krig (Krajobraz po bitwie)
• 1970 - Bjerkeskogen (Brzezina)
• 1972 - Bryllupet (Wesele)
• 1974 - Det forjettede land (Ziemia obiecana) - Oscar-nominert
• 1976 - Marmormannen (Człowiek z marmuru)
• 1978 - Uten bedøvelse (Bez znieczulenia)
• 1979 - Pikene fra Wilko (Panny z Wilka) - Oscar-nominert
• 1980 - Dirigenten (Dyrygent)
• 1981 - Jernmannen (Człowiek z żelaza) - Oscar-nominert
• 1983 - Danton
• 1983 - En kjærlighetshistorie i Tyskland (Eine Liebe in Deutschland)
• 1985 - Krønike om kjærleikens kår (Kronika wypadków miłosnych)
• 1988 - De besatte (Les Possédés)
• 1990 - Dr. Korczak og barna (Korczak)
• 1992 - Ringen med den kronede ørnen (Pierścionek z orłem w koronie)
• 1995 - Stilleuken (Wielki Tydzień)
• 1996 - Frøken Ingen (Panna Nikt)
• 1999 - Pan Tadeusz
• 2002 - Hevn (Zemsta)
• 2007 - Massakren i Katyn (Katyń) - Oscar-nominert
• 2009 - Kalmus (Tatarak)
• 2012 - Walesa - Håpets mann (Wałęsa. Człowiek z nadziei)
• 2016 - Etterbilder (Powidoki) - Oscar-nominert

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata

Autoritetsdata