Andreas Hermes

Andreas Hermes
Andreas Hermes ca. 1946 Abraham Pisarek
Tysklands ernæringsminister
1920–1920
Regjering		Müller I
Forgjenger		Ingen
Tysklands ernærings- og landbruksminister
1920–1922
Regjering		Fehrenbach, Wirth I
Etterfølger		Anton Fehr
Tysklands finansminister
1922–1923
Regjering		Wirth I og II, Cuno
Forgjenger		Joseph Wirth
Etterfølger		Rudolf Hilferding

Andreas Anton Hubert Hermes (født 16. juli 1878 i Köln, død 4. januar 1964 i Berg i Ahrweiler) var en tysk agronom og politiker (Zentrum, CDU). Han var flere ganger tysk minister under Weimarrepublikken. Han motarbeidet nasjonalsosialismen i mellomkrigstiden og i 1944 deltok han i 20. juli-attentatet mot Hitler. Han ble dømt til døden for dette, men Tyskland kapitulerte før dommen ble fullbyrdet.

Hans forsvar for den private eiendomsrett i den sovjetiske okkupasjons-sonen førte til utelukkelse fra de styrende organer i Øst-Tyskland. I desember 1945 reiste han derfor til Vest-Tyskland og arbeidet der for en gjenforening av hele Tyskland. Han revitaliserte den vesttyske landbruksfinansieringen og -forsikringen.

Liv

Bakgrunn, Weimarrepublikken, mellomkrigstid

Hermes studerte landbruksvitenskap i Poppelsdorf i Bonn, i Jena og Berlin.

I 1911 ble han direktør i landbruksavdelingen i det internasjonale landbruksinstituttet i Roma. Ved utbruddet av den første verdenskrigen dro han tilbake til Tyskland, hvor han arbeidet for den stedfortredende generalstab og hadde andre funksjoner knyttet til forsyningstjenesten.

Han ble i 1919 avdelingssjef for land- og skogbruk i næringsdepartementet og ble i 1920 sjef for det nyopprettede riksdepartement for ernæring og landbruk, et departement han selv hadde foreslått opprettet. I 1922 ble han finansminister og hadde i en kort periode ansvaret for begge departementer. Hermes satt som finansminister helt til regjeringen Cuno gikk av i 1923.

Hermes ble i 1928 valg som president i de sammenslåtte (kristelige) bondelagene og ble i 1930 president for landbrukssamvirket (Raiffeissen). Fra denne perioden stammer også hans kristelige bondeprogram. Hermes forsøkte å trekke landbruket nærmere de katolske organisasjonene og å danne landbruksskoler på et kristelig grunnlag.

Den nasjonalsosialistiske periode, andre verdenskrig

I mars 1933 nedla han alle verv og trakk seg fra riksdagen i protest mot nasjonalsosialistenes maktovertakelse. Han hadde i 1920 giftet seg med Anna Schaller og fått to døtre og tre sønner med henne. I 1936 reiste Hermes til Columbia uten sin familie for der å bli regjeringens rådgiver. Han vendte i 1939 tilbake til Tyskland for å hente familien, men ble etter krigsutbruddet nektet utreisetillatelse.

Fra 1941 til 1944 var han engasjert i motstandsbevegelsen mot Adolf Hitler, direkte knyttet til Carl Friedrich Goerdeler og den såkalte Kreisau-kretsen. Etter det mislykkede attentatet mot Hitler 20. juli 1944 ble Hermes arrestert og 11. januar 1945 dømt til døden. Hans kone klarte imidlertid å forpurre fullbyrdelsen av dødsstraffen og han ble endelig berget ved Sovjetunionens innmarsj i Berlin i april 1945.

Etterkrigstid i øst og vest

Den sovjetrussiske kommandant Nikolai Bersarin utnevnte i mai 1945 Hermes til leder av ernæringskontoret. Senere samme år ble han som den eneste borgerlige politiker en av fire stedfortredere for overborgermesteren Arthur Werner. I juni deltok han sammen med Jakob Kaiser (1888-1961), Ferdinand Sauerbruch (1875–1951), Ferdinand Friedensburg (1886-1972) og Walther Schreiber (1884-1958) i grunnleggelsen av CDU Berlin. Målet var å gjøre partiet landsdekkende.

Hermes var tilhenger av jordreformen i den sovjetiske okkupasjonssonen, men for privat initiativ og han forsvarte eiendomsretten til bønder og til små- og mellomstore bedrifter den såkalte tyske Mittelstand. Hans synspunkter førte i desember 1945 til at de sovjetrussiske makthaverne tvang ham ut av CDU i Øst-Berlin og Hermes reiste over grensen til Bad Godesberg i Vest-Tyskland.

I Vest-Tyskland og CDU deltok Hermes i Godesberg-kretsen som arbeidet for en rask gjenforening av Tyskland, men synspunktene fikk på det tidspunkt ikke gjennomslag i CDU.

Andreas Hermes tok i 1949 til 1950 initiativet til å gjenreise samvirkebasert landbrukskreditt og forsikring (Raiffeisen) og han var leder av den europeiske landbruksforeningen (Verband der europäische Landwirtschaft) fra 1954 til 1958.

Bildegalleri

• 

  Andreas Hermes nr. 2 fra venstre sammen med Otto Grotewohl, Wilhelm Pieck (KPD ZK), Arthur Werner og to ukjente politikere.

• 

  Hermes taler under det første møtet til Den antifascistiske blokk i 1945. Til høyre for Hermes i bildet tidligere finansminister under Weimarrepublikken Eugen Schiffer og helt til høyre Walter Ulbricht, den senere leder av DDR.

Referanser

Autoritetsdata