Alf Kristiansen
| Alf Kristiansen |
|---|
Alf Kristiansen (født 6. januar 1913 i Drammen, død 7. september 1942 ved Trandumskogen)[1] var en norsk jernbanearbeider fra Drammen, Spania-frivillig, sabotør og motstandsmann.
Alf Kristiansen var sønn av Alfred Kristiansen og Jenny f. Eriksen (f. 1879). Bosatt i Fjellsbyen i Drammen. Han var sveiser på gård, før han dro til sjøs. Hans tilknytning til NSB er uklar, men han kan ha vært ansatt på jernbaneverkstedet Sundland i Drammen der mange andre fra NKP og Osvald-gruppa arbeidet.[1]
Kristiansen var blant de frivillige som meldte seg til tjeneste for å kjempe mot Franco-fascistene under den spanske borgerkrig. Der tjenestegjorde han som sersjant i De internasjonale brigadene.[2]
Han var under andre verdenskrig med i Osvald-gruppen, den norske sabotasjeorganisasjonen som fra 1941 ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. I det illegale arbeidet gikk Kristiansen under dekknavnet «Dagfinn».[3]
Kristiansen var med i gruppen fra sensommeren 1941, og deltok i den store sprengningsaksjonen mot jernbanestasjonene i Oslo i februar 1942. Dessuten var han og Sunde med i sprengningen av Statspolitiets hovedkvarter i Henrik Ibsens gate 7 i Oslo, 21. august 1942.
Kristiansen ble tatt samme dag. Han satt fengslet på Akershus festning til han ble overført Trandum og henrettet 7. september.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 «Minnetavla på Oslo Østbanestasjon». kulturpunkt.org (på norsk). Besøkt 19. mai 2021.
- ↑ Side 79. Norske frivillige i Spania, Internasjonalt Arbeiderforlag, Oslo 1938
- ↑ Bildesidene, Asbjørn Sunde: Menn i mørket. Dreyer (1947)
- ↑ Side 411. Kristian Ottosen: Nordmenn i fangenskap 1940-1945, Universitetsforlaget, Oslo 2004
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Sunde, Asbjørn: Menn i mørket. 1947, nytt opplag Spartacus Forlag 2009, side 129-130 (bildesidene). ISBN 978-82-430-0467-2.