Gunvor Hofmo
| Gunvor Hofmo | |||
|---|---|---|---|
| Debut | Jeg vil hjem til menneskene 1946 | ||
| Nettsted | Gyldendals side om Hofmo | ||
Gunvor Hofmo (1921-1995) var en norsk lyriker. Hun regnes blant Norges mest betydningsfulle modernistiske lyrikere og mottok Kritikerprisen, Doblougprisen og Riksmålsprisen, samt Gyldendals legat både i 1951 og 1974.[1]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Gunvor Hofmo ble født 30. juni 1921 i Christiania (Oslo), og vokste opp i Oslo sammen med sine foreldre og to søsken. Hofmo hadde bakgrunn fra arbeiderklassen på Oslos østkant.[2][3] Politkeren Rolf Hofmo var hennes onkel.[4]
I 1942 ble den jødiske flyktningen Ruth Maier, som var Hofmos nære vennine, deportert fra Norge og drept i Auschwitz. Gunvor Hofmo var tilstede på kaia da «Donau» ble lastet opp med jøder 26. november 1942.[5][6][7][8] Hofmo kan være en av personene med ryggen til fotografen i siluett på kaia da Donau la fra kai.[9] Hofmo var trolig i en tidlig fase av psykisk sykdom da hun ble kjent med Maier, slik det blant annet fremgår av Maiers dagboknotater.[10]
Maier og Hofmo ble kjent i 1940 da de var på frivillig arbeidstjeneste på Biristrand i 1940. I 1941 reiste de to til Trøndelag på gårdsarbeid og arbeid i en blomsterbutikk.[4][11][12] Sommrene 1941 og 1942 reiste de to i Gudbrandsdalen der de blant tok strøjobber på gårder.[13] Det er uklart om de to hadde et erotisk forhold og Maier hadde trolig ikke en homofil identitet.[14][15]
I 1947 møtte Hofmo lyrikeren Astrid Tollefsen. De to var delvis samboere 1949-1953[16][2] og var som åpent lesbiske kvinner, bemerkelsesverdige for sin tid.[trenger referanse]
Hofmo døde 14. oktober 1995 i Oslo.[17][3]
Virke[rediger | rediger kilde]
Hofmos bok Jeg glemmer ingen (1999) er illustrert med fem akvareller av Maier. I Hofmos etterlatte saker fantes en del akvareller av Maier. Møtet med Maier var en avgjørende hendelse i Hofmos liv og tapet av venninen reflekteres i mange av Hofmos utgivelser. De to hadde svært ulik familiebakgrunn, Hofmo hadde bakgrunn fra arbeiderklassen på Oslos østkant.[2][3] Maier formidlet blant annet Rainer Maria Rilke til Hofmo.[18]
Ruth Maiers dagbøker og brev ble tatt vare på av Hofmo. Dagbøkene inneholdt også mange dikt. Hofmo offentliggjorde deler av materialet i artikkelen "Ruth Maier" i tidsskriftet Vinduet i 1948 (nr 2, s. 123-131) og der fremgår at Maier synes å ha ant hva som ville skje.[19][20]
Etter krigen mottok Hofmo flere stipender som hun brukte til å reise utenlands, hovedsakelig til Frankrike, hvor hun oppholdt seg i Paris og Bretagne i syv måneder i 1950.[21]
I perioden 1954–1975 var hun flere ganger innlagt på Gaustad psykiatriske sykehus.[22] I hennes senere dikt er krigens lidelser, sorgen over den tapte elskede, skyldfølelsen og sykehustilværelsen tilbakevendende temaer.[23]
Jan Erik Vold har karakterisert Gunvor Hofmo som en av Norges fremste lyrikere og ga i 2000 boken Mørkets sangerske - en bok om Gunvor Hofmo. I 2021 utkom biografiern Venn, jeg har våket.[24] Jan Erik Vold var også redaktør for Hofmos Etterlatte dikt og Jeg glemmer ingen. Hofmos psykiske sykdom har vært omtalt i psykiateren Nils Retterstøls bok Store tanker, urolige sinn, og i psykiateren Arne Thorviks essay Stjernene og barndommen: om det vitale hos Gunvor Hofmo.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Jeg vil hjem til menneskene – (1946)
- Fra en annen virkelighet – (1948)
- Blinde nattergaler – (1951)
- I en våkenatt – (1954)
- Testamente til en evighet – (1955)
- Treklang – dikt i utvalg (1963) (sammen med Astrid Hjertenæs Andersen og Astrid Tollefsen)
- Gjest på jorden – (1971)
- November – (1972)
- Veisperringer – (1973)
- Mellomspill – (1974)
- Hva fanger natten – (1976)
- Det er sent – (1978)
- Nå har hendene rørt meg – (1981)
- Gi meg til berget – (1984)
- Stjernene og barndommen – (1986)
- Nabot – (1987)
- Ord til bilder – (1989)
- Fuglen – (1990)
- Epilog – (1994)
- Samlede dikt – dikt i samling (1996)
- Etterlatte dikt – dikt (1997)
- Jeg glemmer ingen – dikt (1999) (illustrert med akvareller av Ruth Maier)
Priser[rediger | rediger kilde]
- Gyldendals legat 1951
- Kritikerprisen 1971, for Gjest på jorden
- Gyldendals legat 1974
- Doblougprisen 1982
- Riksmålsforbundets litteraturpris 1989
Biografier[rediger | rediger kilde]
- Jan Erik Vold: Mørkets sangerske - en bok om Gunvor Hofmo - Gyldendal (2000) ISBN 9788205254190
- Jan Erik Vold: Venn, jeg har våket - Gyldendal (2021) ISBN 9788205555372
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Gyldendals forfatterside om Gunvor Hofmo
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Hofmo, Gunvor (1999). Jeg glemmer ingen. Oslo: Gyldendal.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 Vold, Jan Erik (2004). Mørkets sangerske. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 8205328919.
- ↑ 4,0 4,1 Banik, Vibeke Kieding (1. september 2017). «Ruth Maier». Store norske leksikon. Besøkt 5. mai 2020.
- ↑ «Det er ingen hverdag mer». Klassekampen. 26. november 2012. Besøkt 7. oktober 2016.
- ↑ Hofmo, Gunvor (1999). Jeg glemmer ingen. Oslo: Gyldendal.
- ↑ «Gunvor Hofmo levde isolert i leiligheten i 18 år: – Kanskje den forfatteren vi har visst minst om». www.aftenposten.no. 3. juli 2021. Besøkt 17. november 2024.
- ↑ NTB, Trine Andersen NPK (21. februar 2013). «Nær vennskap m ed tragisk utgang». Nationen (på norsk). Besøkt 17. november 2024.
- ↑ Thorvik, A. (2009). Stjernene og barndommen: om det vitale hos Gunvor Hofmo. Suicidologi, 14(2).
- ↑ Vaglum, Per (30. april 2003). «Psykoseprodromet i Gunvor Hofmos liv og diktning». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. Besøkt 17. november 2024.
- ↑ Hofmo, Gunvor (1999). Jeg glemmer ingen. Oslo: Gyldendal.
- ↑ Løvli, Geir (16. mars 2008). «Kjente en "annen" Gunvor Hofmo». Fredriksstad Blad (på norsk). Besøkt 17. november 2024. «...befant seg da alle på en såkalt arbeidstjenesteleir på Feiring gård på Biristrand i Oppland. Dette var før arbeidstjenesten ble nazifisert. – Vi var unge kvinner som ville gjøre en innsats for å hjelpe bøndene. Mat var en knapphet i krigssamfunnet, sier hun.»
- ↑ Vold, Jan Erik (2004). Mørkets sangerske. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 8205328919.
- ↑ Wolfert, R. (2011). En snublestein for Ruth Maier. lambda nordica, 16(1), 91-98.
- ↑ Løvli, Geir (16. mars 2008). «Kjente en». Fredriksstad Blad (på norsk). Besøkt 17. november 2024.
- ↑ Vold, Jan Erik (2004). Mørkets sangerske. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 8205328919.
- ↑ Andersen, Per Thomas (18. juni 2024). «Gunvor Hofmo». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 17. november 2024.
- ↑ Furuseth, Sissel (2003). Mellom stemme og skrift. Trondheim: Det historisk-filosofiske fakultet, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU. ISBN 8247152339.
- ↑ Mendelsohn, Oscar (1987). Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200025241.
- ↑ Furuseth, Sissel (2003). Mellom stemme og skrift. Trondheim: Det historisk-filosofiske fakultet, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU. ISBN 8247152339.
- ↑ Gunvor Hofmos doble liv - essay av Jan Erik Wold
- ↑ Arne Thorvik: Om det vitale hos Gunvor Hofmo
- ↑ Kaja Korsvold: Hun er kanskje den forfatteren vi har visst minst om - Aftenposten 3. juli 2021
- ↑ Selma Stormyren Larsen: -Formidlet smerte og sorg - Intervju med Jan Erik Vold om Gunvor Hofmo i Klassekampen 30. juni 2021
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- (no) Gunvor Hofmo - Store norske leksikon
- (no) Gunvor Hofmo i NRK Forfatter
- (no) Digitaliserte bøker av Gunvor Hofmo i Nasjonalbiblioteket.