Gaula (Sogn og Fjordane)

«Gaula» har flere betydninger.

Gaula
Gaula ved Eldalsosen i Viksdalen Peter John Acklam
Land		Norge
Fylke		Vestland
Kommuner		Sunnfjord
Lengde		73,8 km
Nedbørfelt		625,62 km²
Middelvannføring		51,11 m³/s
Start		Nordlige løp: Grovabreen, Troget, Jostefonn - Femtevatnet Sørlige løp: Skarvedalsbreen, Gottoppbreen, Norddalsvatnet
– Høyde		Nordlig 928 Sørlig 1197 moh.
– Koord.		Nordlig 61°29′43″N 6°37′08″Ø ⧼validator-fatal-error⧽ Sørlig 61°23′09″N 6°30′29″Ø ⧼validator-fatal-error⧽
Munning		Dalsfjorden
– Koord.		61°22′04″N 5°40′23″Ø ⧼validator-fatal-error⧽
Sideelver		Daleelva og Isaelva i Haukedalen, Risbotnelva i Eldalsdalen, Løfallelva ved Sande, Åmotselva fra Langeland
Gaula (Vestland)

Gaula er ei elv i kommunen Sunnfjord i Vestland. Gaula er hovedelv i Gaularvassdraget, et av de største vassdragene på Vestlandet, 73,8 kilometer langt og med nedbørfelt på 626 km².

Gaularvassdraget har utspring i to dalfører, Haukedalen og Eldalen. Breer i sørvestlige del av Jostedalsbreen nasjonalpark leder mot Haukedalen, disse er Grovabreen, Troget og Jostefonni. Elven igjennom Eldalen kommer fra snø og mindre breer på Gaularfjellet. De to dalførene møtes i Viksdalsvatnet. Elven renner videre igjennom hele Gaular, utløpet er ved Osen gard i Bygstad, der elven renner ut i Dalsfjorden.

Fosser

Gaularvassdraget er kjent for sine mange fosser, 28 stykker, og blir gjerne kalt «Fosselandet». Noen av de mest kjente fossene er:

• Kviteforklefossen, Gaularfjellet
• Likholefossen
• Lyngstadfossen, Eldalen
• Brekkefossen ved Oppedal
• Bellsfossen, Eldalen
• Vallestadfossen, Råheimsdalen
• Fossfossen, Sande
• Rekvikfossen
• Osfossen, Osen (utløpet til Dalsfjorden)

• 

  Likholefossen
  Foto: Harald Oppedal

• 

  Brekkefossen
  Foto: Harald Oppedal

• 

  Vallestadfossen
  Foto: Peter John Acklam

• 

  Fossfossen
  Foto: Jan-Tore Egge

• 

  Rekvikfossen
  Foto: Jan-Tore Egge

• 

  Osfossen nede ved Dalsfjorden
  Foto: Jan-Tore Egge

Innsjøer

Det er flere store innsjøer i vassdraget. Noen av disse er:

• Nystølsvatnet, Gaularfjellet
• Holmevatnet, Gaularfjellet
• Fylingsvatnet, Eldalen
• Haukedalsvatnet, Haukedalen
• Lauvavatnet, Råheimsdalen
• Viksdalsvatnet, Viksdalen
• Hestadfjorden, Hestadgrend

• 

  Nystølsvatnet
  Foto: Simo Räsänen

• 

  Haukedalsvatnet
  Foto: Jan-Tore Egge

• 

  Viksdalsvatnet sett fra Eldalsosen
  Foto: Peter John Acklam

• 

  Hestadfjorden
  Foto: Jan-Tore Egge

Fiske og friluftsliv

Det er bygd en sti, Fossestien, langs deler av vassdraget for å gjøre tilkomsten til elven og fossene enklere.

Deler av vassdraget er med i Sunnfjord aurefiskefest, en årlig konkurranse i kommunene Gaular, Førde og Jølster.

Nedre deler av Gaula er en god lakseelv, den lakseførende strekningen er 14,5 km. og rekker til Fossfossen litt øst for Sande. For å få laksen opp i elven er det flere laksetrapper, og Norges eldste trapp ligger ved Osfossen, ved utløpet til Dalsfjorden. Den ble bygd på 1870-tallet. I sesongen 2019 ble det av sportsfiskere innmeldt fangst av 3 402 laks på den lakseførende strekningen, med en gjennomsnittsvekt på 6 kg. (1 369 over 7 kg., 865 under 3 kg.)

Vannkraft

Kraften i elven og fossene er en viktig ressurs for bygdene rundt. I tidlige tider ble kraften benyttet til slipesteiner, kverner, møller og sagbruk. Etterhvert ble det også startet med kraftverk i mange av fossefallene, bl.a. Bellsfossen, Lyngstadfossen og Fossevikfossen.

På 1920-tallet var det planer om å bruke vassdraget til kraftproduksjon for aluminiumsverket i Høyanger, men disse planene ble ikke gjennomført. Kraftstasjonen skulle da ligge ved Vallestadfossen, Haukedalsvatnet skulle fungere som høydebasseng, og vannstanden skulle økes 20 meter.

Vannkraften blir også idag utnyttet, dog i mindre grad enn tidligere. Det finnes noen minikraftverk i vassdraget, bl.a. i Vallestadfossen, ved Fossevikfossen er det også et sagbruk som gjør seg nytte av vannkraften.

Vern

Vassdraget er vernet i henhold til Verneplan IV for vassdrag. Det var en lang kamp som førte til verning i 1993, på den ene siden stod de som ønsket utbygging, på den andre de som ønsket vern. I midten stod de som ikke ønsket hverken vern eller utbygging.

Bakgrunnen for vernet var Sogn og Fjordane Energi sine planer om å bygge ut vassdraget. Planene fra 1960-tallet inneholdt en omfattende utbygging av hele vassdraget, fra høyfjellet under Jostedalsbreen til utløpet i Dalsfjorden.

En stor andel av motstanderne samlet seg i Informasjonskomiteen for Gaularvassdraget i 1971. Komiteen jobbet på flere plan, de satte opp plakater med Vern om Gaula trykt på langs hele vassdraget, drev lobbyvirksomhet og laget en egen verneliste ved kommunevalg.

Kampen om vern eller utbygging preget bygdene i 20 år, og saken skapte fiendskap mellom naboer. Saken ble sentral da arbeidet med Samlet plan for vassdragsvern i Norge ble påbegynt i 1970-årene, to miljøvernministere var på besiktigelse under saksgangen. På 1980-tallet var Wenche Frogn Sellæg i kommunen, og tidlig på 1990-tallet var Sissel Rønbeck der.

Vernekampen har også blitt dokumentert i bokform.

Langs elva

• 

  Ved Viksdalen kirke

• 

  Ved Sande kirke

• 

  Over Rekvikfossen

• 

  Over Osen bru

Eksterne lenker

• Gaularvassdraget – informasjonsside om vassdraget
• Sunnfjord.no Arkivert 11. november 2007 hos Wayback Machine. Informasjon om aurefiskefest
• Sunnfjord.no Arkivert 11. november 2007 hos Wayback Machine. Informasjon om fossestien

Autoritetsdata