Gaula (Sogn og Fjordane)

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Gaula
Gaula ved Eldalsosen i Viksdalen
LandNorges flagg Norge
FylkeVestland
KommunerSunnfjord
Lengde73,8 km[1]
Nedbørfelt625,62 km²[1]
Middelvannføring51,11 /s[1]
StartNordlige løp: Grovabreen, Troget, Jostefonn - Femtevatnet
Sørlige løp: Skarvedalsbreen, Gottoppbreen, Norddalsvatnet
  – HøydeNordlig 928
Sørlig 1197 moh.
  – Koord.   Nordlig 61°29′43″N 6°37′08″Ø
⧼validator-fatal-error⧽



Sørlig 61°23′09″N 6°30′29″Ø
⧼validator-fatal-error⧽


MunningDalsfjorden
  – Koord.   61°22′04″N 5°40′23″Ø
⧼validator-fatal-error⧽


SideelverDaleelva og Isaelva i Haukedalen, Risbotnelva i Eldalsdalen, Løfallelva ved Sande, Åmotselva fra Langeland
Gaula ligger i Vestland
Gaula (Sogn og Fjordane)
Gaula (Sogn og Fjordane)
Gaula (Sogn og Fjordane)
Gaula (Vestland)
Kart

Gaula er ei elv i kommunen Sunnfjord i Vestland. Gaula er hovedelv i Gaularvassdraget, et av de største vassdragene på Vestlandet, 73,8 kilometer langt og med nedbørfelt på 626 km².[1]

Gaularvassdraget har utspring i to dalfører, Haukedalen og Eldalen. Breer i sørvestlige del av Jostedalsbreen nasjonalpark leder mot Haukedalen, disse er Grovabreen, Troget og Jostefonni. Elven igjennom Eldalen kommer fra snø og mindre breer på Gaularfjellet. De to dalførene møtes i Viksdalsvatnet. Elven renner videre igjennom hele Gaular, utløpet er ved Osen gard i Bygstad, der elven renner ut i Dalsfjorden.

Fosser[rediger | rediger kilde]

Gaularvassdraget er kjent for sine mange fosser, 28 stykker, og blir gjerne kalt «Fosselandet». Noen av de mest kjente fossene er:

Innsjøer[rediger | rediger kilde]

Det er flere store innsjøer i vassdraget. Noen av disse er:

Fiske og friluftsliv[rediger | rediger kilde]

Det er bygd en sti, Fossestien, langs deler av vassdraget for å gjøre tilkomsten til elven og fossene enklere.

Deler av vassdraget er med i Sunnfjord aurefiskefest, en årlig konkurranse i kommunene Gaular, Førde og Jølster.[2]

Nedre deler av Gaula er en god lakseelv, den lakseførende strekningen er 14,5 km. og rekker til Fossfossen litt øst for Sande. For å få laksen opp i elven er det flere laksetrapper, og Norges eldste trapp ligger ved Osfossen, ved utløpet til Dalsfjorden. Den ble bygd på 1870-tallet.[3] I sesongen 2019 ble det av sportsfiskere innmeldt fangst av 3 402 laks på den lakseførende strekningen, med en gjennomsnittsvekt på 6 kg. (1 369 over 7 kg., 865 under 3 kg.)[4]

Vannkraft[rediger | rediger kilde]

Kraften i elven og fossene er en viktig ressurs for bygdene rundt. I tidlige tider ble kraften benyttet til slipesteiner, kverner, møller og sagbruk. Etterhvert ble det også startet med kraftverk i mange av fossefallene, bl.a. Bellsfossen, Lyngstadfossen og Fossevikfossen.[5]

1920-tallet var det planer om å bruke vassdraget til kraftproduksjon for aluminiumsverket i Høyanger, men disse planene ble ikke gjennomført. Kraftstasjonen skulle da ligge ved Vallestadfossen, Haukedalsvatnet skulle fungere som høydebasseng, og vannstanden skulle økes 20 meter.[6]

Vannkraften blir også idag utnyttet, dog i mindre grad enn tidligere. Det finnes noen minikraftverk i vassdraget, bl.a. i Vallestadfossen, ved Fossevikfossen er det også et sagbruk som gjør seg nytte av vannkraften.

Vern[rediger | rediger kilde]

Vassdraget er vernet i henhold til Verneplan IV for vassdrag.[7] Det var en lang kamp som førte til verning i 1993, på den ene siden stod de som ønsket utbygging, på den andre de som ønsket vern. I midten stod de som ikke ønsket hverken vern eller utbygging.

Bakgrunnen for vernet var Sogn og Fjordane Energi sine planer om å bygge ut vassdraget. Planene fra 1960-tallet inneholdt en omfattende utbygging av hele vassdraget, fra høyfjellet under Jostedalsbreen til utløpet i Dalsfjorden.[8]

En stor andel av motstanderne samlet seg i Informasjonskomiteen for Gaularvassdraget i 1971. Komiteen jobbet på flere plan, de satte opp plakater med Vern om Gaula trykt på langs hele vassdraget, drev lobbyvirksomhet og laget en egen verneliste ved kommunevalg.[8]

Kampen om vern eller utbygging preget bygdene i 20 år, og saken skapte fiendskap mellom naboer. Saken ble sentral da arbeidet med Samlet plan for vassdragsvern i Norge ble påbegynt i 1970-årene, to miljøvernministere var på besiktigelse under saksgangen. På 1980-tallet var Wenche Frogn Sellæg i kommunen, og tidlig på 1990-tallet var Sissel Rønbeck der.[9]

Vernekampen har også blitt dokumentert i bokform.[10]

Langs elva[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 23. juli 2017
  2. Sunnfjord.no Arkivert 11. november 2007 hos Wayback Machine. Informasjonsside om aurefiskefest. Besøkt 8.okt 2008
  3. Sunnfjord.no Arkivert 11. november 2007 hos Wayback Machine. Laksetrappa. Besøkt 8.okt 2008
  4. «Norske lakseelver, Gaula 2019». 
  5. NRK Sogn og Fjordane fylkesleksikon Fleire småkraftverk langs vassdraget. Besøk 8.okt 2008
  6. NRK Sogn og Fjordane fylkesleksikon Gaularvassdraget. Besøkt 8.okt 2008
  7. «083/2 Gaularvassdraget». nve.no. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Besøkt 15. oktober 2021. 
  8. 8,0 8,1 NRK Sogn og Fjordane fylkesleksikon Kampen for vern om Gaula. Besøkt 8.okt 2008
  9. NRK Sogn og Fjordane fylkesleksikon Ei splitta bygd. Besøkt 8.okt 2008
  10. Ulvedal, Terje (2002). Kampen om Gaula. Selja Forlag. ISBN 9788291722269. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata