Sigrid Boo
| Sigrid Boo | |||
|---|---|---|---|
| Født |  Oslo | ||
| Gravlagt | Engene, Arendal | ||
Sigrid Boo født Maren Sigrid Holmesland (født 23. august 1898, død 12. september 1953) var en norsk forfatter av populærbøker. Hun ble født og døde i Oslo, men vokste opp i Larvik 1899–1909.
Hun var en av Norges mestselgende forfattere i mellomkrigstiden, og bøkene hennes er oversatt til tretten språk[1]. På en humoristisk måte beskriver bøkene samtidsaktuelle temaer som spenner fra alt til arbeidsledighet og trang økonomi, kjærlighet, tuberkulose og å ha tjeneste hos andre, blant annet i suksessboka Vi som går kjøkkenveien (1930), som ble filmatisert i 1933, som en parallell norsk og svensk produksjon. Den svenske filmen fikk tittelen Vi som går köksvägen. Romanen ble også dramatisert av Gösta Stevens og satt opp i 1931 på Den Nationale scene med bl.a. Aagot Ekeby og Kirsten Heiberg i hovedrollene, og i 1932 på Falkbergets teater og Det Nye Teater[2]. Bias Bernhoft og Bjørn Sand laget i 1957 en sangfarse av boken til Edderkoppens femtenårsjubileum, den ble meget populær og ble sendt på turné. Også bøkene hennes ble svært populære i Sverige og solgte i store opplag. Selv i tider som disse ble dramatisert av Finn Bø i 1933, og var hovedrolleinnehaver Else Heibergs debut.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hennes far var juristen og stortingsmannen Peter Holmesland (1866-1933), og hennes bror var politikeren og høyesterettsadvokaten Eilif Løvrak Holmesland (1896-1956). Hun hadde også flere søstre.
Hun ble i 1925 gift med den svenskfødte Gustaf Waldemar Boo (f. 1900) som var direktør ved Norsk film AS.
Hun gikk engelsklinjen ved Skien gymnas.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
Alle utgitt på Aschehoug forlag.
- Valmuen (1922)
- Vi som går kjøkkenveien (1930)
- Selv i tider som disse (1932) — med omslagsillustrasjon av Harald Damsleth
- Du deilige liv! (1933)
- Alle tenker på sig – det er bare jeg som tenker på mig (1934) — med omslagsillustrasjon av Finn Havrevold
- Fire i bilen (1936) — med omslagsillustrasjon av Edvarda Lie
- En dag kom hun tilbake (1937)
- Ellers hadde vi det festlig (1938)
- Heldig ung dame (1940) — med omslagsillustrasjon av Harald Damsleth
- Daglig strev i Norden (1942) – med tegninger av Gösta Hammarlund
Antologier o.l.[rediger | rediger kilde]
- Det første jeg fikk trykt. 33 norske forfattere utleverer seg. Redigert av Eli Krog. Bidrag fra Sigrid Boo, Johan Borgen, Finn Bø m.fl. (Gry)
- Humør 1931 (En pedant)
- Vinterboka (1943) Redigert av Herman Wildenvey. (Aftens hos Ruth og Alfred)
- Forfatternes julehelg: tekster fra Den Norske forfatterforenings julehelg-hefter utgitt i årene 1915-1957. (1993) Redigert av Brikt Jensen. (Funkisjul — første gang utgitt i 1933)
Oversettelser til svensk[rediger | rediger kilde]
- Ung dam med tur (1941) (originaltittel: Heldig ung dame)
- Men annars hade vi roligt (1938) (originaltittel: Ellers hadde vi det festlig)
- Raka landsvägen (1937)
- En dag kom hon tillbaka (1937) (originaltittel: En dag kom hun tilbake)
- Livhanken (1937) – oversatt av Elsa Thulin (originaltittel: Du deilige liv!)
- Alla tänker på sig – det är bara jag som tänker på mig(1934) (originaltittel: Alle tenker på sig – det er bare jeg som tenker på mig)
- Även i tider som dessa - (1932) (originaltittel: Selv i tider som disse)
- Vi som går köksvägen (1931)) (originaltittel: Vi som går kjøkkenveien)
Oversettelser til finsk[rediger | rediger kilde]
- Kyökin puolella (Vi som går kjøkkenveien). WSOY, 1931, 1933, 1936, 1941 1953, 1959 og 1973 (Siniset, Taskukirjasto 110) ISBN 951-0-00084-1
- Tällaisinakin aikoina (Selv i tider som disse). WSOY, 1933, 1941
- Rakas oma minä: romaani, övers. Anna Talaskivi. WSOY, 1935, 1936, 1955
- Mutta muuten meillä oli hauskaa (Ellers hadde vi det festlig), övers. Sirkka Nuormaa. WSOY, 1939
- Kun onni potkaisee.. WSOY, 1941, 1959
- Nauru ei ole kortilla; övers. Laila Järvinen. WSOY, 1943
Oversettelser til engelsk[rediger | rediger kilde]
- The long dream (1939)
- Lady Help, a novel from the Norse (1933)
- Servants' Entrance (1933)
Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Sigrid Boo». fortellingeromhenne.no (på English). Arkivert fra originalen 30. oktober 2015. Besøkt 21. mai 2018.
- ↑ «Sceneweb». sceneweb.no (på norsk). Besøkt 21. mai 2018.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata