Franz Gürtner

Franz Gürtner
Gürtner i 1938 med NSDAPs partinål på jakkeslaget. Foto: Deutsches Bundesarchiv

Franz Gürtner (født 26. august 1881 i Regensburg i Bayern i Tyskland, død 29. januar 1941 i Berlin) var justisminister i Tyskland fra 1932 til 1941. Han protesterte mot deler av raselovene samt regimets harde behandling av krigsfanger og konsentrasjonsleirfanger, men ble ikke hørt.

Han meldte seg inn i NSDAP i 1937.

Liv og virke

Bakgrunn

Franz Gürtner var sønn av Franz Gürtner (som var lokomotivingeniør) og hans hustru Marie Gürtner, født Weinzierl. Han fullførte gymnasiet i Regensburg og studerte deretter jus i München. Etter åtte semestre og eksamen i 1904 ble hans forberedelse for statsfunksjonærtjenesten avbrutt av militærtjeneste i Königlich Bayerisches 11. Infanterie-Regiment «von der Tann». Han kunne så ta sin annen statseksamen i 1908.

Staatsnotwehrgesetz, undertegnet av Gürtner

Reichstagsbrandverordnung, undertegnet av Gürtner

Jurist

Gürtner var ombudsmann i et bryggerikonsern frem til 1909. Han ble etterpå ansatt ved det bayerske justisministeriet.

Han fikk det tyske jernkorset, etterhvert i begge klasser (I, II) for krigsinnsatsen sin som offiser på vestfronten under første verdenskrig.^{[trenger referanse]} Han var også med i tyrkernes Palestina-korps under siste halvdel av krigen.

I 1920 giftet han seg med Luise Stoffel, datter av en Oberstleutnant, og de fikk tre sønner. Selv om han var katolikk, ble sønnene oppdratt til protestanter, som var morens tro.

Minister

I 1922 ble han Bayerns justisminister. Som tysknasjonalist ønsket han en mild dom for Adolf Hitler i forbindelse med hans rettegang etter Ølkjellerkuppet.^{[trenger referanse]}

Han ble utnevnt til Reichsjustizminister, altså for hele Tyskland, av rikskansler Franz von Papen i 1932, ble sittende i embetet under etterfølgeren Kurt von Schleicher og fortsatte under Hitler fram til sin død i 1941.

Gürtner protesterte iherdig mot forholdene i konsentrsjonsleirene. men bidro ved å inngå i Hitlers regjering til åt gi regimet et legitimt uttrykk, blant annet etter utrenskningene sommeren 1934, som han selv overlevde. Han betegnet mordene som «statsnødvern» (Staatsnotwehr).

Gürtner var opprinnelig en ikke-nazistisk konservativ politiker, men ble senere, i 1937, medlem av det tyske nazistpartiet NSDAP.

I 1933 kom han i konflikt med en av sine underordnede, Roland Freisler, vedrørende den såkalte Rassenschande («raseskam»), knyttet til seksuelle relasjoner mellom «ariere» og «ikke-ariere», som Freisler ville ha kriminalisert umiddelbart. Gürtner påpekte under et møte mange av de praktiske vanskeligheter med Freislers forslag. Men etter to år ble slike forhold kriminalisert i Nürnberglovene.

Franz Gürtner var ansvarlig for samordningen av rettsvitenskap i det nazistiske Tyskland.

Gürtner mislikte Gestapos og SAs brutale behandling av krigsfanger og innsatte i konsentrasjonleirene,^{[trenger referanse]} men protesterte forgjeves til Hitler. Han ble værende i stillingen i håp om å endre maktapparatet fra innsiden, men han ble i stedet en av dem som sørget for den offisielle godkjenning av og det rettslige grunnlag for en rekke kriminelle handlinger under Hitlers administrasjon.^{[trenger referanse]} Han undertegnet blant annet de antisemittiske Nürnberglovene i 1935 som la grunnlaget for «den endelige løsning på det jødiske problem».

Gürtner døde i 1941.

Litteratur

• Das Personenlexikon zum Dritten Reich. Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. ISBN 978-3-596-16048-8. 

Autoritetsdata