Almaty

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Almaty
LandKasakhstans flagg Kasakhstan
Grunnlagt1854
TidssoneGMT +6

Almaty (kasakhisk: Алматы; i perioden 1921–1993 kjent som Alma-Ata) er den største byen i Kasakhstan og hadde innbyggere per . Frem til juni 1998 var den også hovedstad, hvorpå statusen ble overført til Astana. (Navnet Alma Ata betyr «eplets far» (alma = eple) og henspiller på de ulike epleslagene som vokser rundt byen. I 1993 ble navnet endret til Almaty som betyr «eplete».)

Historie

[rediger | rediger kilde]

I bronsealderen på 900- eller 1000-tallet f.Kr. slo de første bøndene og kvegoppdretterne seg ned i området rundt Almaty.

Under styret til Saka, fra 600-tallet f.Kr. til like etter år 0 var Almaty tilholdssted for sakastammer og senere wusunstammer som bebodde områdene nord for Tian Shan-fjellene. Her finnes spor etter flere gravhauger og gamle bosetninger, blant annet de store gravhaugene til Saka-tsarane.

Mellomalderen

[rediger | rediger kilde]

Fra 700- til 900-tallet utviklet det seg en bykultur ettersom flere jordbrukere avviklet sitt virke og samlet seg i landsbyer i og byer i området Zjetysu.

I perioden fra 900- til 1300-tallet utviklet bosetningene seg i det såkalte «Stor Almaty» beliggende ved handelsstedene langs Silkeveien. Dette gjorde at området ble et senter for handel, håndverk og landbruk og Silkeveien hadde egne mynter. Byen ble først omtalt som Almatu i bøker fra 1200-tallet.

1400- 1700-tallet

[rediger | rediger kilde]

I perioden 1400- til 1700-tallet kom nedgangstider med mindre handel langs Silkevegen. Dette var en tid med store etniske og politiske omveltinger, og den kasakhstanske nasjonen ble grunnlagt her, nær Almaty.

Dzjungarene gjorde sitt inntog i området og kasakhstanerne gjorde harde forsøk på å forsvare seg og holde på egen selvstendighet. I 1730 vant kasakhstanerne over dzjungarene i kamper i Anyrakajfjellene, 70 km nordvest for Almaty. Seieren ble en avgjørende i patriotkrigen mellom kasakhstanerne og dzjungarene.

Grunnlegging av Vernij

[rediger | rediger kilde]

4. februar 1854 startet den nyere historien til byen da den russiske festningen Vernij nær Zalesskij-Alataufjellene mellom elvene Bolsjaja og Malaja Almatinka ble forsterket. Vernij festning sto nesten ferdig høsten 1854 med tregjerde langs Malaja Almatinka. Senere ble tregjerdene erstattet av mur.

I 1855 ble de første kasakhstanerne omplassert i Vernij og etter 1856 tok Vernij imot russiske bønder. Kosakklandsbyen Bolsjaja Almatinskaja Stanitsa ble grunnlagt nær festningen. Flere flyttet til byen, og bosetningene Malaja Almatinskaja Stanitsa og Tatarskaja (Tasjkentskaja) sloboda ble opprettet for tatariske handelsmenn og håndverkere.

I 1867 ble fortet Zailijskij omformet til en by og fikk navnet Almatinsk. Innbyggerne likte ikke det nye navnet, og snart ble byen omdøpt til Vernij igjen.

I 1879 hadde antallet innbyggere i Vernij vokst til 18 000 og mangelen på organisering ble merkbar. Det ble vedtatt å innføre gatenavn i byen, 43 gater ble navngitt og fikk navn som indikerte gatens funksjon.[1]

28. mai 1887 ble byen rammet av et kraftig jordskjelv som ødela nesten hele Vernij på 11–12 minutter.

1900-tallet

[rediger | rediger kilde]
Fil:Almaty church.jpg
Zenkovkirken, en russisk-ortodoks kirke fra 1800-tallet, er den nest høyeste trebygningen i verden.[2]

I 1921 ble navnet på byen igjen endret, nå til Alma-Ata.

I 1930 sto jernbanelinjen Turkestan-Sibir ferdig. I 1930 ble også flyplassen i byen åpnet og det ble satt opp flyforbindelser til Moskva. Byen fikk med dette et kraftig økonomisk løft. Satsingen på infrastruktur var avgjørende for at hovedstaden i republikken Kasakhstan under Sovjetunionen ble flyttet fra Kyzylorda til Alma-Ata i 1927. Omformingen fra å være en liten by til å bli hovedstaden i en republikk medførte også kraftig utbygging av administrative bygg og boliger. Fra 1926 til 1939 økte innbyggertallet fra 45 000 til 222 000.[1]

Under andre verdenskrig flyttet mange sovjetiske bedrifter og virksomheter fra den europeiske delen av Sovjetunionen til Alma-Ata for å komme utenfor tyskernes rekkevidde. Dette kombinert med stor tilflytning fra blant annet tidligere volgatyskere, koreanere evakuert fra Koreakrigen, uighurer fra Vest-Kina og kasakhstanere som migrerte fra landsbygda, bidro til at byen vokste ytterligere. I 1982 passerte innbyggertallet 1 million.[1]

Siden 1981 har undergrunnsbanen i Almaty vært under utbygging. I 1993 valgte regjeringen i Kasakhstan å omdøpe byen til Almaty, og i 1997 ble hovedstaden i landet flyttet fra Almaty til Astana.

Byen er også kjent for sine skøytekonkurranser på skøytebanen Medeo.

Naturgitte forhold

[rediger | rediger kilde]

Klima

[rediger | rediger kilde]
Klimadata for Almaty
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C 0.6 2.0 8.7 17.4 22.6 27.5 30.2 29.4 24.5 16.4 8.1 2.3 15,8
Døgnmiddeltemp. °C -3.9 -2.6 3.8 11.7 16.8 21.5 24.2 23.1 18.0 10.5 3.3 -2.0 10,4
Normal min. temp. °C -8.4 -7.2 -1.2 5.9 11.0 15.5 18.1 16.8 11.5 4.6 -1.5 -6.4 4,9
Nedbør (mm) 34.2 41.7 74.4 106.7 107.8 59.5 46.9 30.2 25.1 56.8 57.9 43.5 684,7

Kjente personer fra Almaty

[rediger | rediger kilde]

Kvinner

[rediger | rediger kilde]

Menn

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 Schreiber, Dagmar (2008). «Almaty: The City and its Environs». Kazakhstan – Nomadic Routes from Caspian to Altai. Odyssey. ISBN 9789622177895. 
  2. ↑ Ness, Immanuel. Encyclopedia of World Cities. M E Sharpe Reference, 1999. ISBN 0765680173. s 19.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Almaty&oldid=96622»