Siegfried Buback

Siegfried Buback (født 3. januar 1920 i Wilsdruff, død 7. april 1977 i Karlsruhe) var en tysk jurist. Han var riksadvokat fra 1972 til han ble myrdet av den venstreekstreme terrororganisasjonen Rote Armee Fraktion (RAF) i 1977.^[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Tidlig virke[rediger | rediger kilde]

Som sønn av en embetsmann gikk Siegfried Buback på Franziskaneum Gymnasium i Meissen i Sachsen, hvor han ble uteksaminert i 1938. Deretter studerte han jus ved Universitetet i Leipzig og besto den første statseksamen i jus i 1941.

Buback ble medlem av NSDAP i 1940 og tjenestegjorde i Wehrmacht under andre verdenskrig. Han var krigsfange fra 1945 til 1947.

Etterkrigstidskarriere[rediger | rediger kilde]

Han ble advokat i 1953 og riksadvokat i 1972.

Navnet hans dukket først opp i den brede offentlighet i 1962 da han anklaget det politiske magasinet Der Spiegel for høyforræderi i Spiegel-skandalen. I 1966 førte saken til en banebrytende kjennelse fra Tysklands forbundsforfatningsdomstol om pressefrihet.

Myrdet[rediger | rediger kilde]

I egenskap av riksadvokat var Siegfried Buback en av de mest markante motstandere av RAF, og han ble derfor deres første offer under den såkalte tyske høsten. Han ble skutt sammen med sin privatsjåfør Wolfgang Göbel og en assistent (Georg Wurster) på vei til jobb fra sitt hjem i Neurut.^[2]

Mens Bubacks Mercedes stanset for rødt lys, kjørte en motorsykkel opp på siden av bilen, hvorpå det ble åpnet ild mot bilen med et automatvåpen.

Både Christian Klar, Knut Folkerts, Günter Sonnenberg og Brigitte Mohnhaupt ble siktet for mordet og saksøkt, men viktige detaljer omkring deres rolle i angrepet forble uoppklart. Tysk politi kunne ikke finne ut av hvem som kjø motorsykkelen og hvem som avfyrye de drepende skudd mot Buback.

Om aftenen den 30. mars 2007 – 30 år etter attentatet – ble Bubacks dramatiske endeligt atter gjenstand for offentlig debatt i Tyskland, da hans sønn, Michael Buback, ble kontaktet av det tidligere RAF-medlem Peter-Jürgen Boock. Boocks opplysninger indikerte at Stefan Wisniewski avfyrte skuddene mot Buback. Ifølge Boock var mordet bleitt planlagt i Jemen i 1976. Stefan Wisniewski og Günter Sonnenberg var dengang blitt utpekt.^[3] Denne utlegning ble støttet av Verena Becker, som også var medlem av Rote Armee Fraktion.

Referanser[rediger | rediger kilde]

↑ «The Assassination of Attorney General Siegfried Buback». Germanguerilla.com. Besøkt 24. januar 2018.
↑ «Who Assassinated Siegfried Buback? Germany Revisits RAF Terrorism Verdict». Der Spiegel. 23. april 2007. Besøkt 24. januar 2018.
↑ ”Wisniewski soll Buback-Mörder sein” – Der Spiegel 21 april 2007.

Autoritetsdata

[1] «The Assassination of Attorney General Siegfried Buback». Germanguerilla.com. Besøkt 24. januar 2018.

[2] «Who Assassinated Siegfried Buback? Germany Revisits RAF Terrorism Verdict». Der Spiegel. 23. april 2007. Besøkt 24. januar 2018.

[3] ”Wisniewski soll Buback-Mörder sein” – Der Spiegel 21 april 2007.

[1]

[2]

[3]