Metz

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Metz
LandFrankrikes flagg Frankrike
RegionGrand Est
DepartementMoselle
StatusKommune
Politikk
MaireDominique Gros (2008–2014)

Metz (fransk uttale: [mɛs]) er en by i regionen Grand Est i det nordøstlige Frankrike. Byen ligger ved sammenløpet av elvene Mosel og Seille. Den ligger også i nærheten av trelandsgrensen mellom Frankrike, Tyskland og Luxembourg,[1] og utgjør et sentralt sted for Europas Grande Région og euroregionen SaarLorLux.[2] Metz er hovedstad og prefektur for departementet Moselle.[3][4]

Historie[rediger | rediger kilde]

Metz har en rik historie som strekker seg rundt 3000 år tilbake.[5] Den har blant annet vært en keltisk oppidum, en betydningsfull gallo-romersk by,[6] merovingernes hovedstad i kongedømmet Austrasia,[7] fødebyen for karolingernes dynasti,[8] en krybbe for gregorianske kirkesang,[9] og en av de eldste republikker i Europa.[10] Byen ble gjennomsyret av romansk kultur, men også tungt påvirket av tysk kultur på grunn av beliggenheten nær grensen mellom Frankrike og Tyskland samt de to statenes felles historie.[11]

Den siste delen av Den gyldne bulle fra 1356 ble kunngjort i Metz.[12]

Kultur[rediger | rediger kilde]

På grunn av byens historiske, kulturelle, og arkitektoniske verdi har Frankrike innlevert søknad til UNESCO om å føre Metz opp som kandidat til listen over verdensarvobjekter i Frankrike.[13][14][15] Byen kan vise til storslagne bygninger som den gotiske Saint-Étienne av Metz-katedralen, som har verdens største areal dekket av glassmalerier,[16] Saint-Pierre-aux-Nonnains-basilikaen, som stod ferdig mot slutten av 300-tallet e.Kr. og er Frankrikes eldste kirke,[17] stasjonsbygningen Gare de Metz-Ville, som ble bygget da keiserdømmet til Vilhelm II av Tyskland omfattet Reichsland Elsaß-Lothringen, som Metz var en del av,[18] og byens operahus, som er det eldste operahuset som fortsatt er i virksomhet i Frankrike.[19]

I Metz er det også en del andre kulturbygninger av verdensklasse, blant annet konsertsalen Arsenal de Metz hvor det franske nasjonalorkester i Lorraine holder til, og museet Centre Pompidou-Metz som viser moderne kunst og samtidskunst.

Som et område for urban økologi,[20][21] har Metz fått sitt tilnavn «Den grønne by» (fransk: La Ville Verte),[22] ettersom den har omfattende åpne områder og grønne parkanlegg.[23] Gamlebyen i Metz er et av de største butikkområdene i Frankrike som kun er tilgjengelig for fotgjengere.[24]

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Som gammel garnisonsby er Metz det økonomiske navet i regionen Lorraine, med foretak som har spesialisert seg på informasjonsteknologi og bilindustri. I Metz ligger også Universitetet i Lorraine, som er et senter for anvendt forskning og materialutvikling innenfor metallurgi og metallografi,[25] en arv fra den gang Lorraine var et senter for jern- og stålindustri.[26]

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]

Antall innbyggere i kommunen Metz

Referanse: INSEE
Referanse: INSEE

Referanse: INSEE[27]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Says, J.M. (2010): La Moselle, une rivière européenne. Red. Serpenoise. ISBN 978-2-87692-857-2
  2. Offisielt nettsted for Grande Région Arkivert 12. juli 2012 hos Wayback Machine.
  3. Offisielt nettsted for prefekturet Lorraine og regionen Lorraine Arkivert 17. april 2014 hos Wayback Machine.
  4. Offisielt nettsted for prefekturet Moselle og departementet Moselle
  5. Bour, R. (2007): Histoire de Metz, nouvelle édition. Red. Serpenoise. ISBN 978-2-87692-728-5
  6. Vigneron, B. (1986): Metz antique: Divodurum Mediomatricorum. Red. Maisonneuve. ISBN 2-7160-0115-4
  7. Huguenin, A. (2011): Histoire du royaume mérovingien d'Austrasie. Red. des Paraiges. ISBN 979-10-90185-00-5. s. 134, 275
  8. Settipani, C. (1989): Les ancêtres de Charlemagne. Red. Société atlantique d'impression. ISBN 2-906483-28-1 s. 3–49
  9. Demollière, C.J. (2004): L'art du chantre carolingien. Red. Serpenoise. ISBN 2-87692-555-9
  10. Roemer, F. (2007): Les institutions de la République messine. Red. Serpenoise. ISBN 978-2-87692-709-4
  11. Weyland, A. (2010): Moselle plurielle: identité complexe & complexes identitaires. Red. Serpenoise. ISBN 978-2-87692-748-3
  12. «UNESCO-Weltdokumentenerbe Die Goldene Bulle». Deutsche UNESCO-Kommission (på Deutsch). Besøkt 26. august 2018. 
  13. «France - UNESCO World Heritage Convention» (på English). UNESCO World Heritage Centre. Besøkt 4. april 2022. 
  14. «Metz Royale et Impériale, enjeux de pouvoir, confrontations stylistiques et identité urbaine» (på English). UNESCO World Heritage Centre. 7. april 2014. Besøkt 4. april 2022. 
  15. «Presentation of the specificity of Metz for the UNESCO World Heritage Site enlistment, UNESCO Official Website»; se også «Presentation of the specificity of Metz for the UNESCO World Heritage Site enlistment, Official Website of the Municipality of Metz» Arkivert 1. februar 2014 hos Wayback Machine. (PDF).
  16. Collectif (2009): Monumental 2009 - semestriel 1. Coll. Monumental. Red. Guides archeologiques de la France. ISBN 978-2-7577-0055-6
  17. Delestre, X. (1988): Saint-Pierre-aux-Nonnains (Metz - Moselle): de l'époque romaine à l'époque gothique. Red. Guides archeologiques de la France. ISBN 978-2-85822-439-5
  18. Schontz, A. (2008): La gare de Metz. Red. Serpenoise. ISBN 978-2-87692-833-6
  19. Masson, G. (2002): L'Opéra-théâtre de Metz. Red. Klopp, Gerard. ISBN 978-2-911992-38-4
  20. Pelt, J.M. (1977): L'Homme re-naturé. Eds. Seuil. ISBN 2-02-004589-3
  21. INA Archive (1977): «Samedi et demi, intervju med Jean-Marie Pelt». Prod. Antenne 2 (VIDEO).
  22. Metz magasin (2007) 322, s.16-17 Arkivert 29. november 2008 hos Wayback Machine. (PDF).
  23. «Official municipal website, Public garden map of Metz» Arkivert 26. november 2010 hos Wayback Machine. (PDF).
  24. Hamel, S. & Walter, J. (2000): Metz. Ecologie urbaine et convivialité. Red. Autrement. ISBN 978-2-86260-343-8
  25. «University of Lorraine. Research, innovation, and valorisation» Arkivert 28. mars 2012 hos Wayback Machine. (PDF)
  26. Gendarme, R. (1985): Sidérurgie en Lorraine, les coulées du futur. Red. Presses Universitaires de Nancy. ISBN 2-86480-224-4
  27. Chiffres clés - Évolution et structure de la population

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata