Konrad Sundlo

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Konrad Sundlo

Konrad Sundlo (1881–1965) var en norsk offiser og politiker i Nasjonal Samling (NS) før og under andre verdenskrig. Fra 1933 var han oberst og sjef for Hålogaland Infanteriregiment nr. 15 med hovedkvarter i Narvik. Denne stillingen hadde han også ved krigsutbruddet 9. april 1940. Han ble senere sjef for Hirden under Quisling og NS-utnevnt fylkesmann i Oslo og Akershus og senere i Sogn og Fjordane. Under landssvikoppgjøret etter krigen ble Sundlo dømt til livsvarig fengsel, men ble løslatt i 1952.

Hans bror var Halfdan Sundlo.

Andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Da det tyske overfallet på Norge kom 9. april 1940 var Sundlo oberst og sjef for de norske styrkene i Narvik. Han hadde vært medlem av Nasjonal Samling siden 1933 og var fylkesfører for NS i Nordland og Troms samtidig som han var regimentsjef i Narvik. Da Vidkun Quisling besøkte Adolf Hitler i Berlin høsten 1939 skal han ha vist fram et brev fra partifellen Sundlo og forsikret at en tysk operasjon i Narvik ville bli løst ved fredelige midler. Marinesjefen Erich Raeder hadde presset på for å få baser i Norge og skal i et direktiv til den tyske marinen av 6. mars 1940 ha forsikret at de ikke ville få vanskeligheter i Narvik. Det var senere ikke mulig å bevise at Sundlo hadde skrevet et slikt brev, og Sundlo selv nektet for det.

Konrad Sundlo (i hirduniform med jakke) under et NS-møte i Oslo høsten 1940. Rolf Holm, seinere leder i NS Studentfylking og fylkesfører i Oslo, i skjorte ved siden av.
Foto: NTBs krigarkiv, Riksarkivet

Etter overgivelsen av Narvik 9. april 1940 ble Sundlo stemplet som forræder av sin divisjonssjef, general Carl Gustav Fleischer. Etter å ha blitt dømt i lagmannsretten under rettsoppgjøret etter krigen ble han i Høyesterett frikjent for «uaktsom forsømmelse av tjenesteplikt i forbindelse med sine handlinger 9. april 1940», men ble dømt for andre forhold under den tyske okkupasjonen.

Sundlo var Rikshirdsjef en kort periode i 1940 fram til 12. november, da han ble frabeordret etter en hirdens aksjon mot lærerne og elever på Oslo handelsgymnasium[1]. I 1943–1944 var han NS-utnevnt fylkesmann i Oslo og Akershus og til slutt i Sogn og Fjordane fram til frigjøringen.

Rettsoppgjøret

[rediger | rediger kilde]

Sundlo ble i landssvikoppgjøret fradømt stillingen som oberst og ble dømt til livsvarig tvangsarbeid.[2] I lagmannsretten stemte fire av sju dommere for dødsstraff. Under ankesaken i Høyesterett stemte tre av ni dommere for dødsstraff. I skjerpende retning la retten vekt på Sundlos arbeid for å verve frivillige til Den Norske Legion i Waffen-SS, for angiveri og oppfordring til angiveri og at han hadde gått inn for å tvangsmobilisere norske ungdommer til militær tjeneste for Tyskland. Sundlo ble benådet og løslatt i 1952.

Sundlo skrev et bokmanus etter krigen, kalt Narvik – byen med kanonen, som dog ikke kom ut i bokform.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Sundlo var utdannet offiser og ble uteksaminert fra Krigsskolens øverste avdeling i 1902. Han gikk inn i Nasjonal Samling allerede i 1933 og samme år utnevnt til regimentssjef for Infanteriregiment nr. 15.

  • 1899 Examen artium, Oslo katedralskole, latinlinjen
  • 1899–02 Krigsskolen. Uteksaminert fra Krigsskolens øverste klasse som nr 13 av ca. 60, som nr 6 av 50 infanterister
  • 1902 Premierløytnant ved 3. kompani av Innherad Linjebataljon, Steinkjer.
  • 1903–05 Den militære høyskole i Oslo.
  • 1905 Adjutant ved Sunnmøre Landvernsbataljon.
  • 1907–08 Opphold i Russland.
  • 1908 Kvartermester ved Innherreds Landvernsbataljon i Steinkjer.
  • 1911 Kaptein og kompanisjef 8. kompani, Fosen bataljon, IR 13, Steinkjer. Assistent ved krigskommissærkontoret, Trondheim.
  • 1912 Medarbeider i avisen Nidaros i Trondheim.
  • 1913-14 Opphold i Frankrike, studerte fransk i Vincennes. Søkte om opptak i Fremmedlegionen uten hell.
  • 1914 Sjef for underoffisersskolen i Trondheim 1914-1916.
  • 1918 Ansatt i A/S Elektrokemisk Industri, bl.a. oppdrag i Transkaukasus 1919/1920.
  • 1921 Medarbeider av Fridtjof Nansen under hjelpeaksjonen i Russland.
  • 1924 Sjefssekretær/redaksjonssekretær i Drammens Tidende.
  • 1927 Redaktør i Møre Dagblad, Kristiansund N.
  • 1930 Major ved IR 16, Tromsø.
  • 1933 Oberst og sjef for IR 15, Narvik.
  • 1933 Meldte seg inn i Nasjonal Samling. Fylkesfører for NS i Nordland og Troms i 1930-årene.
  • 1940 Rikshirdsjef under Quisling fra høsten 1940.
  • 1941 Leirkommandant for Den norske legion.
  • 1942 «Kretsfører» for NS i Oslo.
  • 1943 NS-utnevnt «fylkesmann» i Oslo og Akershus.
  • 1944 NS-utnevnt «fylkesmann» i Sogn og Fjordane-
  • 1947 Dømt til livsvarig tvangsarbeid i landssvikoppgjøret. Benådet og løslatt i 1952.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ «Dagbladet». Norge;Oslo;Oslo. 01.10.1948. s. 2. 
  2. ↑ Asbjørn Jaklin (29. september 2018). «Jeg fikk tilgang til den klausulerte straffesaken mot forræderen og landssvikeren Konrad Sundlo. Dette fant jeg.». Aftenposten. Besøkt 1. oktober 2018. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Jan P. Pettersen Oberst Konrad Sundlo - frikjent for forræderi - dømt av folkedomstolen 2025 ISBN 9788292844502


Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Konrad_Sundlo&oldid=35154»