Ivo Caprino
Ivo Caprino |
---|


Ivo Caprino (1920–2001) var en norsk filmprodusent, filmregissør, animatør og forfatter. Han er best kjent for flere titalls kjente dukkefilmer, som Flåklypa Grand Prix og filmatiseringen av norske folkeeventyr.
Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Caprino var sønn av visesangeren, illustratøren og dukkemakeren Ingeborg Gude og den italienske maleren og møbelsnekkeren Mario Caprino. Han var oldebarn av maleren Hans Gude og barnebarn av en italiensk høyesterettsjustitiarius: Sebastino Caprino. Han bodde på Snarøya i Bærum hele sitt liv.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Utgangspunktet for dukkefilmene var et sett figurer som moren Ingeborg Gude hadde laget til en dukketeaterforestilling som billedkunstneren Frithjof Tidemand-Johannessen hadde planlagt. Forestillingen ble det aldri noe av, men ut fra disse dukkene vokste ideen om å lage dukkefilm.[1] Ivo Caprino tok siden en bred utdannelse innen animasjonsfilm. Han studerte dukkefilm i Praha, miniatyr- og trickfilm i Roma og tegnefilm i London.
Flåklypa Grand Prix er hans største produksjon, og den største norske filmsuksessen gjennom tidene. Arbeidet med denne helaftens dukkefilmen basert på Kjell Aukrusts persongalleri startet i 1969, og den hadde premiere den 28. august 1975. Bilen «Il Tempo Gigante» ble bygd i full størrelse for å markedsføre filmen i utlandet. Bilens understell kommer fra Cadillac. Biltilsynet utstyrte bilen med registreringsnummer BL50000.
Caprino utviklet også Supervideografen, et system der fem videokameraer benyttes for å lage et 225-graders panorama som kan vises i spesielle kinoer. Disse kinoene finnes blant annet på Nordkapplatået, i Hunderfossen familiepark og på Akvariet i Bergen.
Ivo Caprino var far til Remo Caprino og Ivonne Caprino.
TV-dokumentar om hans liv[rediger | rediger kilde]
I 1990 lagde og sendt NRK et dokumentarprogram om han kalt Ivo Caprino – en filmens trollmann. Programmet ble produsert av NRK, og sendt i forbindelse med Caprinos 70-årsdag. Erik Bye står for intervjuet. I tillegg til intervjuet ble det vist mange klipp av Caprinos dukkefilmer, inkludert de han lagde for kino og TV, samt reklamefilmer. Programmet var på en time og ble sendt lørdag 17. februar 1990.[2]
Filmografi[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Ivo Caprinos filmografi
Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- 1956 – Filmkritikerprisen.[3]
- 1967 – Aamot-statuetten.[3]
- 1975 – Norsk Kinoforbunds pris.[3]
- 1989 – Ridder av 1. klasse av St. Olavs orden.[4]
- 1995 – Amandakomiteens ærespris med Bjarne Sandemose.[3]
- 2001 – kommandør av Republikken Italias fortjenstorden.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Haddal s. 75
- ↑ «Ivo Caprino - en filmens trollmann». 4. september 2015. Besøkt 29. september 2021.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 Lisa Kristin Strindberg (9. februar 2001). «Nyskapende til siste åndedrag». NRK. Besøkt 30. desember 2018.
- ↑ «Flåklypa Grand Prix 35 år». Det norske kongehus. 28. august 2010. Besøkt 30. desember 2018.
- ↑ «Le onorificenze della Repubblica Italiana» (på italiano). Presidente della Repubblica. 6. februar 2001. Besøkt 30. desember 2018.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Per Haddal (1993). Ivo Caprino! : Et portrett av askeladden i norsk film. Oslo: Hjemmets bokforlag. ISBN 82-590-1248-0.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- (en) Supervideografen
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Norske filmregissører
- Norske TV-regissører
- Norske animatører
- Norske filmprodusenter
- Norske filmklippere
- Dukketeater
- Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden
- Amandakomiteens Ærespris
- Akershus fylkes kulturpris
- Amandaprisen 1995
- Nordmenn av italiensk opphav
- Personer fra Bærum kommune