Eduardo Andersen

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Eduardo Andersen

Eduardo Hans «Doddo» Andersen (født 16. oktober 1963) er en norsk musiker, forfatter og lokalpolitiker i Bergen. Han er kjent som frontfigur i bandet Unge Frustrerte Menn, soloartist og forfatter. Andersen har også vært medlem av sportsredaksjonen i Bergens Tidenes og avisens podkast Ballspark.

I november 2022 ble han utnevnt som byråd for kultur, frivillighet og inkludering av byrådsleder Rune Bakervik.[1] Ved valget høsten 2023 ble Andersen valgt inn i Bergen bystyre for perioden 2023–2027.

Lærer og musiker[rediger | rediger kilde]

Andersen er utdannet lærer ved Bergen lærerhøgskole, og jobbet som lærer og miljøterapeut før han satset på musikken som vokalist for bandet Unge Frustrerte Menn i 1991.[2][3] Andersen skrev sin første artikkel for Bergens Tidende i 1998.[4] Andersen samarbeidet i 2001 med Odd Nordstoga om å skrive revyen Kjærlighet er best på pinne, som handlet om de fire stadiene menn går igjennom i jakten på kjærligheten.[5] I 2002 ble Unge Frustrerte Menn enige om å oppløses etter syv studioalbum sammen.[5]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Andersen debuterte som forfatter i 2005 med boken Kjærlighet er best på pinne. I forbindelse med Haukeland universitetssykehus sitt hundreårsjubileum ga han ut boken Mitt Haukeland. En nær livet-opplevelse på høsten 2012. Andersen har gitt ut seks bøker siden debuten og frem til 2014.

Han ga i 2018 ut sitt første soloalbum, La oss ta en idealist. For albumet vant han Spellemannprisen 2018 i klassen årets tekstforfatter.[6] Hans tredje album, Ballader fra et ekteskap, ble utgitt i 2022.[7]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Andersen var fra 2005 fast blogger for Bergens Tidende og senere medlem av avisens podkast Ballspark frem til han ble kulturbyråd for Arbeiderpartiet i november 2022.[8][9] Etter kommunevalget i 2023 gikk byrådet Bakervik av som følge av å ha mistet flertallet og Andersen ble valgt inn i Bergen bystyre for Arbeiderpartiet i perioden 2023–2027.[10]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • 2018: La oss ta en idealist, Edda Music
  • 2020: Tunge Tider, Edda Music
  • 2022: Ballader fra et ekteskap, Edda Music

Unge Frustrerte Menn[rediger | rediger kilde]

  • 1991: Slanger og snegler, Sigma Music
  • 1995: Doddo og Unge Frustrerte Menn, Tylden & Co.
  • 1996: Sosialantropologi, Lucky Music A/S
  • 1997: Hodet i sanden, Grappa
  • 1998: Øl og peanøtter, Grappa
  • 2001: Dronningen av kalde føtter, Grappa
  • 2002: Solen titter frem

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 2005: Kjærlighet er best på pinne
  • 2007: Kjeks og samliv
  • 2009: Hei, døden
  • 2010: Fortellingen om Brann
  • 2012: Mitt Haukeland. En nær livet-opplevelse
  • 2014: Meningen med livet

Oppvekst og familie[rediger | rediger kilde]

Andersen er sønn av Knut Albrigt Andersen, og bror av gitarist Knut Luedy «Tino» Andersen, og singer-songwriter og plateprodusent Geir Luedy.[11][3] Som barn bodde Andersen i Bergen, Oslo, Sverige og Brasil frem til han ble syv; deretter vokste han opp på Tertnes. Andersen giftet seg i 2003 med skuespiller og komiker Christine Hope.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Haga, Anders. «Doddo blir kulturbyråd». www.bt.no. Bergens Tidende. Besøkt 3. november 2022. 
  2. ↑ Landro, Ove (3. mai 2023). «– Jeg omfavnet ikke livet». Eldorado. Apriil Media / issuu. Besøkt 27. oktober 2023. 
  3. ↑ 3,0 3,1 Nilsson, Ørjan; Deisz, Ørjan (18. november 2022). «– Jeg får ikke brukt meg selv nok i livet, sa Doddo til konen. Så ringte telefonen.». www.bt.no. Bergens Tidende. Besøkt 27. oktober 2023. 
  4. ↑ Moldskred, Anine Dedekam (15.10.2008). «En ekte Brann-mann». Studvest. issuu. Besøkt 27. oktober 2023. 
  5. ↑ 5,0 5,1 Johnsen, Frank, red. (2. juni 2015). «Nå skal Doddo bli artist igjen». www.bt.no. Bergens Tidende. Besøkt 27. oktober 2023. 
  6. ↑ Uppal, Sonia (30. mars 2019). «Her er årets Spellemann-vinnere». nrk.no. NRK. Besøkt 30. mars 2019. 
  7. ↑ Hafskor, Magne Fonn (11. februar 2022). «Lengselen etter det som var». bergensmagasinet.no. Bergensmagasinet. Besøkt 27. oktober 2023. 
  8. ↑ Landro, Ove (12. oktober 2017). «Har lært å nyte øyeblikkene». bergensmagasinet.no. Bergensmagasinet. Besøkt 27. oktober 2023. 
  9. ↑ Gillesvik, Kjetil; Nave, Ingvild; Ramsvik, Marita; Haga, Anders (3. november 2022). «Nå er Doddo kulturbyråd: – Jeg fikk helt sjokk da Rune spurte». www.bt.no. Besøkt 27. oktober 2023. 
  10. ↑ Nilsson, Ørjan (22. oktober 2023). «Først angret Doddo på at han sa ja til jobben som kulturbyråd, nå skulle han gjerne fortsatt». www.bt.no. Bergens Tidende. Besøkt 27. oktober 2023. 
  11. ↑ Thorsen, Frode (14. januar 2003). «Knut Albrigt Andersen er død • ballade.no». ballade.no. Besøkt 27. oktober 2023. 
  12. ↑ Hov, Ragnhild (21. september 2003). «Christine + Doddo = sant». www.bt.no. Bergens Tidende. Besøkt 27. oktober 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Eduardo_Andersen&oldid=402453»