Dyreaper

Dyreapefamilien
	Chlorocebus sabaeus
	Nomenklatur
	Cercopithecidae; Gray, 1821
	Synonymi
	Cercopithecoidea ; Gray, 1821
	Populærnavn
	dyreapefamilien, ; dyreaper, ; smalneseaper, ; hundeaper
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Pattedyr
Orden	Primater
Parvorden	Østaper
Overfamilie	Cercopithecoidea
	Økologi
Antall arter	ca. 133
Habitat	trelevende og terrestrisk
Utbredelse	Den gamle verden
	Inndelt i
	Cercopithecinae; Colobinae;

Dyreapefamilien (Cercopithecidae) er en gruppe av østaper (Catarrhini) i overfamilien dyreaper (Cercopithecoidea), og som sådan menneskeapenes (Hominoidea) nærmeste gruppe av slektninger. Familien består av cirka 133 arter fordelt i 22 slekter, hvorav tolv av slektene hører til gruppen med kinnposeaper (Cercopithecinae) og ti til gruppen med bladaper (Colobinae). Begge disse gruppene deles videre inn i to tribus hver. En av slektene med bladaper deles dessuten videre inn i to underslekter.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Dyreaper er endemiske for Den gamle verden og er i hovedsak utbredt i Asia og Afrika, men en liten populasjon av arten berberape (Macaca sylvanus) har fast tilhold på Gibraltarklippen, lengst sør på Den iberiske halvøy i Europa, der de har blitt en stor attraksjon. Dyreapene omfatter ellers mange av de mest kjente gruppene med aper, som for eksempel marekatter, makaker, bavianer og langurer.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Dyreapene er en ganske tallrik gruppe, og mange av artene har stor utbredelse og består av flere underarter. Hva som er arter og hva som er underarter er i mange tilfeller usikkert, så det totale antallet arter kan være vanskelig å fastslå med sikkert. Nesten alle artene er dagaktive.

Alle dyreapene med untak av mandriller har lang hale, men halen er uten gripeevne slik halen har hos vestaper. Den brukes i all hovedsak som ballanseror når dyrene løper langs greiner eller hopper fra tre til tre.

Kosthold[rediger | rediger kilde]

Kinnposeapene (Cercopithecinae) består av frukt- og altere, mens bladapene (Colobinae) består av spesialiserte bladetere. Kinnposeapene har karakteristiske kinnposer som dyra bruker som mellomlager når de eter. Bladapene har en sterkt forstørret blindtarm med en bakteriekultur som hjelper til å bryte ned cellulosen i kosten.

Reproduksjon[rediger | rediger kilde]

Drektighetstiden hos dyreaper varierer fra art til art, men varer fra 5 månder hos små arter som Cercocebus agilis til 7 månder hos bavianer. Det fødes normalt bare én unge, selv om tvillingfødsler forekommer, slik som hos mennesker. Ungene fødes relativt velutviklet og er i stand til å holde seg fast i morens pels fra fødselen av. I forhold til de fleste pattedyr bruker de lang tid på å nå kjønnsmoden alder, med 4 til 6 år for de fleste arter.

Flokksystem[rediger | rediger kilde]

De fleste lever i grupper på 10–30 individer. Hos de fleste artene vil døtre bli i den flokken de fødes og henge sammen med moren så lenge hun lever. Den grunnleggende sosiale strukturen er derfor matrilineær, der den genetiske og sosiale kontinuiteten i flokken utgjøres av hunner, mens hanner kommer og og går. Unge hanner forsvinner fra flokkene når de kommer i kjønnsmoden alder for å finne seg en annen flokk. Hos mange arter er det en enkelt alfahann som styrer flokken, mens andre arter slik som bavianer er mer tolerante og etablerer et hierarkisk system med dominante og underordnede hanner. Gruppestørrelsen varierer sterkt mellom artene og er ofte knyttet til hvor mye mat som er tilgjengelig i leveområdet.^[1]

Forhold til mennesker[rediger | rediger kilde]

Dyreaper er ofte et innslag i dyreparker, og noen arter brukes også som forsøksdyr. Det jaktes også på dyreaper, og 22 av artene regnes som truet av utryddele i en eller annen grad.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen under følger i hovedsak Mammal Species of the World og er i henhold til Groves (2005).^[2] Norske navn og beskrivelser i parentes er nødvendigvis ikke offisielle navn og beskriveler.

Treliste

Catarrhini, østaper
- Cercopithecoidea, dyreaper
  - Cercopithecidae, dyreapefamilien, to underfamilier, fire tribus, 22 slekter, 133 arter
    - Cercopithecinae, (kinnposeaper eller marekatter og bavianer og deres like) (frukt- og altetere), to tribus, 12 slekter, 73 arter
      - Cercopithecini, (marekatter og deres like), 5 slekter, 34 arter
        Allenopithecus, sumpape, 1 art
        
        Cercopithecus, marekatter, 24 arter
        
        Chlorocebus, grønnmarekatter, 6 arter
        
        Erythrocebus, husarape, 1 art
        
        Miopithecus, dvergmarekatter, 2 arter
      - Papionini, (bavianer og deres like), 7 slekter, 39 arter
        Macaca, makaker, 21 arter
        
        Lophocebus, toppmangabeyer, 3 arter
        
        Rungwecebus, høylandsmangabey, 1 art
        
        Papio, bavianer, 5 arter
        
        Theropithecus, (geladaer, kappebavianer eller fjellbavianer), 1 art
        
        Cercocebus, mangabeyer, 6 arter
        
        Mandrillus, mandriller, 2 arter
    - Colobinae, bladaper (bladetere), to tribus, ti slekter, to underslekter, 60 arter
      - Colobini, (afrikanske bladaper eller kolobusbladaper), 3 slekter, 16 arter
        Colobus, kolobusaper, 5 arter
        
        Piliocolobus, rødkolobusaper, 10 arter
        
        Procolobus, grønnkolobusape, 1 art
      - Presbytini, (asiatiske bladaper), 7 slekter, 2 underslekter, 44 arter
        Trachypithecus, langurer, to underslekter, 17 arter
        T. (Trachypithecus), (15 arter)
        
        T. (Kasi), (2 arter)
        
        Presbytis, suriller, 11 arter
        
        Semnopithecus, (grålangurer eller hanumanlangurer), 7 arter
        
        Pygathrix, duker, 3 arter
        
        Rhinopithecus, stumpneseaper, 4 arter
        
        Nasalis, neseape, 1 art
        
        Simias, (grisehalelangur), 1 art
- Hominoidea, menneskeaper

Referanser[rediger | rediger kilde]

↑ Macdonald, D., red. (1984). The Encyclopedia of Mammals. New York: Facts on File. s. 370–405. ISBN 0-87196-871-1.
↑ Groves, C.P. (2005). «Cercopithecidae». I Reeder, D.E. & Wilson, D.M. Mammal species of the world : a taxonomic and geographic reference (3. utg utg.). Baltimore: Johns Hopkins University Press. ISBN 0-801-88221-4.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Artikkelen er ikke koblet til Wikidata

Autoritetsdata

[EoM370-405-1] Macdonald, D., red. (1984). The Encyclopedia of Mammals. New York: Facts on File. s. 370–405. ISBN 0-87196-871-1.

[Groves_(2005)-2] Groves, C.P. (2005). «Cercopithecidae». I Reeder, D.E. & Wilson, D.M. Mammal species of the world : a taxonomic and geographic reference (3. utg utg.). Baltimore: Johns Hopkins University Press. ISBN 0-801-88221-4.

[1]

[2]