Den norsk-russiske grense

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Norges riksgrenser
  Svenskegrensen
  Finskegrensen
  Russegrensen
Grensestolpe ved Grense Jakobselv
Piggtrådgjerde på den russiske siden

Den norsk-russiske grense, også kalt russegrensa eller russegrensen er riksgrensen mellom Norge og Russland. Den strekker seg nesten 198[1] kilometer fra Treriksrøysen i Pasvikdalen, der Finland, Norge og Russland treffes, til Grense Jakobselv. To tredeler av grensen går langs elver og vassdrag, i hovedsak Pasvikelva og Jakobselva. Grenselandene Norge og Russland har om lag 230 operative soldater hver langs grensen. 396 grensemerker merker grensen, hvorav tre markerer grensen utover i Barentshavet.

På norsk side blir grenseavtalen fulgt opp med grenseovervåkning (Garnisonen i Sør-Varanger), grensekontroll (Finnmark politidistrikt) samt Grensekommissariatet for den norsk-russiske grense. De holder tilsyn med avtaleverket og har jevnlig kontakt med russerne. Den er én grensepassasje, med norsk kontroll i Storskog og 300 meter derfra i Borisoglebsk på russisk side.

Russland hadde fjorten grensestasjoner langs grensen frem til 2006. I 2007 var syv av dem lagt ned. Myndighetene i Norge og Russland forholder seg til grensekonvensjonen av 1826. Den skal sikre at begge har tilgang til grensevassdragene hele veien.

I 2007 hadde en 31 registrerte brudd på grenseavtalen med seksten grenseoverskridelser på norsk side. Per 5. september 2008 hadde en tatt seksten personer på russisk side.

I 2016 satte norske myndigheter opp et 200 meter langt ståltrådgjerde langs grensen ved Storskog.[2]

På russisk side står det piggtrådgjerder langs hele grensen.[3]

I 2016 ble det gjort en avtale om at den russiske grensekontrollen ikke tillater folk å krysse grensen hvis de ikke har riktig visum til Norge. Dette betyr at de ikke kan søke om asyl fordi de aldri når Norge. I tvilstilfeller har det norske grensepolitiet lov til å se pass mens eieren må vente i den russiske stasjonen.[4]

Riksgrensen[rediger | rediger kilde]

Riksgrensen mot Russland er etter siste måling 197,7 km og defineres av 396 grensemerker (Grm), fra grensemerket Treriksrøysen på Krokfjellet til Varangerfjorden.

  • Treriksrøysen - Grm 9: over land til NV-bredden av Pasvikelven.
  • Grm 9 - 10: krysser Pasvikelven.
  • Grm 10 - 11: over land på -bredden av Pasvikelven (395 m), over Pasvikelven (327 m), over land (293 m) på SØ-bredden av Pasvikelven.
  • Grm 11 - 12: over land på SØ-bredden av Pasvikelven (53 m), langs Pasvikelven.
  • Grm 12 - 13: over land (42 m) på ikke navngitt holme i Pasvikelven.
  • Grm 13 - 14: Pasvikelven til ikke navngitt holme.
  • Grm 14 - 20: Pasvikelven til Hestefoss.
  • Grm 20 - 100: Pasvikelven til Skogfoss.
  • Grm 100 - 112: Pasvikelven til Melkefoss.
  • Grm 112 - 153: Pasvikelven til Grenseholmen.
  • Grm 153 - 177: Pasvikelven til Skoltefoss.
  • Grm 177 - 194: over land (5,4 km) omkring Boris Gleb tilbake til V-bredden av Pasvikelven.
  • Grm 195 - 196: krysser Pasvikelven.
  • Grm 196 - 283: fra Ø-bredden av Pasvikelven over land og flere vann til Grense Jakobselv.
  • Grm 283 - 391: langs Grense Jakobselv.
  • Grm 391 - 396: i Varangerfjorden (0,5 nm).

Grenseoppganger[rediger | rediger kilde]

Grensen mellom Norge og Russland i 1826.
  Russland
  Norge
  Tidligere Fellesdistrikt
  Grensen ifølge avtalen av 1826

Det ble foretatt grenseoppganger mellom Norge og Russland i 1826 og 1846.[5] I 1847 ble det inngått avtale om grenseoppganger hvert 25. år, og det ble gjennomført slike i 1871 og 1896. Etter første verdenskrig var det Finland og ikke Russland som grenset til Norge i øst, og det ble foretatt en grenseoppgang mellom Norge og Finland i 1925. Etter at Sovjetunionen ble norsk naboland fra 1945, ble det foretatt en grenseoppgang i 1947. I 1949 ble det undertegnet en overenskomst om forskjellige forhold ved grensen, inkludert bygging av vannkraftverk i Pasvikelva.[5] I 2009 ble det avtalt mellom Norge og Russland å foreta en ny grenseoppgang.[6] Også den delen av grensen som går over land ble gått over og målt på ny. Grenseoppgangen ble avsluttet med en markering i 2013.[7]

Den nye grensen behøvde ikke å få anerkjennelse av andre land enn Norge og Russland. Utenriksdepartementet kom dog med presiseringen at oppdraget er å «kontrollere at grensen går der vi har avtalt at den skal gå».

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. «Grensen mot Russland to kilometer lengre». Politiet. Arkivert fra originalen 22. mai 2019. Besøkt 13. desember 2018. 
  2. Uklokt at Norge bygger høyt gjerde mot Russland (NRK 2.9.2016)
  3. «Shots were fired by FSB, Wagner defector escaping to Norway is willing to testify», The Barents Observer, 15. januar 2023
  4. Storskog: Nye «sykkelasylsøkere» på vei?
  5. 5,0 5,1 Johanson.
  6. Norge og Russland enige om ny grenseoppgang. Utenriksdepartementet (23. oktober 2009)
  7. Første grenseoppgang mellom Norge og Russland siden 1947[død lenke]. Nationen (22. oktober 2012)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata