Galisisk
| Galisisk | |||
|---|---|---|---|
| Region | Galicia | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Italisk Romansk Italo-vestlig Vestlig Galloiberisk Iberoromansk Vestiberisk Portugisisk-galisisk Galisisk | ||
| Offisiell status | |||
| Offisielt i |  Galicia (Spania) | ||
| Språkkoder | |||
Galisisk eller galicisk (galego) er et iberoromansk språk som snakkes i deler av Spania: den autonome regionen Galicia og tilstøtende områder i Asturias og Castilla y León. Språket blir talt av tre-fire millioner, og en halv million av disse er emigranter til Sør-Amerika og Mexico. Språklig har galisisk mer likhet med portugisisk enn spansk, noe som skyldes at portugisisk og galisisk har felles opphav i Galicia.
Galisisk skrift[rediger | rediger kilde]
Galisisk har vært skriftspråk siden 1000-tallet. I middelalderen ble galaico-português sett på som kulturspråk, og brukt i dikting og religiøse sammenhenger. Dette gjaldt ikke bare i Galicia og Portugal, men også i Castilla, der kastiljansk mest ble brukt til prosa.
Etter at portugisisk og galisisk skilte lag, ble galisisk etter hvert sett på som provinsielt og udanna. Språket var lite brukt innen akademi og skjønnlitteratur før det på 1800-tallet fikk en renessanse. Rosalía de Castro blir fortsatt feira for ei diktsamling på galisisk, utgitt i 1863. Dagen boka kom ut på, nemlig 17. mai, er også dagen for galisisk litteratur.
Forbud mot galisisk[rediger | rediger kilde]
Under styret til Francisco Franco, som selv var galiser, var alle språk bortsett fra kastiljansk forbudt i Spania. Galisisk ble fortsatt brukt som talespråk på landsbygda, og blomstra opp igjen etter at diktaturet falt i 1975.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata