Sauli Niinistö
Sauli Niinistö | |||
---|---|---|---|
Finlands president | |||
1. mars 2012–1. mars 2024 | |||
Forgjenger | Tarja Halonen | ||
Etterfølger | Alexander Stubb | ||
Riksdagens ordfører | |||
24. april 2007–27. april 2011 | |||
Forgjenger | Timo Kalli | ||
Etterfølger | Ben Zyskowicz | ||
Finlands finansminister | |||
2. februar 1996–16. april 2003 | |||
Regjering | Lipponen I og II | ||
Forgjenger | Iiro Viinanen | ||
Etterfølger | Antti Kalliomäki | ||
Finlands justisminister | |||
13. april 1995–1. februar 1996 | |||
Regjering | Lipponen I | ||
Forgjenger | Anneli Jäätteenmäki | ||
Etterfølger | Kari Häkämies | ||
Samlingspartiets leder | |||
1994–2001 | |||
Forgjenger | Pertti Salolainen | ||
Etterfølger | Ville Itälä |
Sauli Väinämö Niinistö (født 1948) er en finsk politiker, som var Finlands president fra 2012 til 2024. Han er også tidligere riksdagspresident, justis- og finansminister og leder i det liberalkonservative Samlingspartiet.
Familiebakgrunn og yrkesliv[rediger | rediger kilde]
Han kommer fra Salo i Egentliga Finland. Niinistö er juridisk kandidat fra Åbo universitet fra 1974.[1] Han var lensmann i Kisko 1974–1975, dommerfullmektig ved Åbo hovrätt 1976–1988 og privatpraktiserende advokat i Salo 1978–1988.[2]
Niinistö var styreformann i Den europeiske bank for gjenoppbygning og utvikling 1999–2000 og medlem av den rådgivende komiteen for penge- og finanspolitikk i Det internasjonale pengefondet 2000–2001. Etter tiden som Finlands finansminister var han visepresident i Den europeiske investeringsbank i Luxembourg 2003–2007.[2]
Sauli Niinistö giftet seg i 1975 med Marja-Leena Alanko, som han fikk to barn med.[2] Ektefellen omkom i en bilulykke i 1995. Mellom 2003 og 2004 var han forlovet med Centern-politikeren Tanja Karpela.[1] I 2009 giftet han seg med Samlingsparti-politikeren Jenni Haukio.[2][3] Sauli Niinistö er farbror til Gröna förbundet-politikeren Ville Niinistö, som var gift med den svenske Miljöparti-politikeren Maria Wetterstrand.[1] Han er evangelisk-luthersk kristen.
Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]
Niinistö kom inn i politikken som medlem av Salo stadsfullmäktige 1977–1992 og ordfører i byen 1989–1992.[2] På sitt tredje forsøk ble han valgt til Riksdagen fra Egentliga Finland i 1987.[1] Fra 1999 var han valgt fra Helsingfors.
Han ble leder for Samlingspartiet i Egentliga Finland i 1993 og leder for partiet på landsplan året etter.[1] Sauli Niinistö var justisminister 1995–1996, finansminister 1996–2003 og statsministerens faste stedfortreder 1995–2001 i Paavo Lipponens regjeringer. Niinistö ledet Den europeiske demokratiske union (EDU), en paraplyorganisasjon for konservative og kristendemokratiske partier, 1998–2002.[2] Deretter gikk EDU inn i Det europeiske folkeparti. Han avslo å stille som Samlingspartiets presidentkandidat i 2000, og fratrådte som partileder året etter.
Han søkte ikke gjenvalg til Riksdagen for perioden 2003–2007, men ble i 2007 valgt fra Nyland med 60 563 stemmer, det høyeste personlige stemmetallet i Finlands historie.[1] Han var Riksdagens ordfører 2007–2011. Innen idretten var han leder for organisasjonskomiteen for EM i kunstløp i 2009 og president i Finlands Bollförbund 2009–2012.[2]
Niinistö var Samlingspartiets kandidat ved presidentvalget i 2006, og gikk videre til en andre valgomgang, der han tapte med 48,2 % mot 51,8 % av stemmene til den sittende sosialdemokratiske presidenten Tarja Halonen. Ved presidentvalget i 2012 fikk Niinistö 62,6 % av stemmene i den andre valgomgangen, og kunne etterfølge Halonen.
Ved presidentvalget 28. januar 2018 fikk Niinistö 62,7 prosent av stemmene i første valgrunde etter at den forleøpige opptellingen var komplett.[4] Pekka Haavisto fra De grønne fikk 12,4 prosent. Niinistö var dermed den første president som er blitt gjenvalgt i første runde etter at dagens valgsystem ble innført i 1994.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Niinistö har blitt tildelt storkorset av Finlands hvite roses orden, Finlands løves orden og Frihetskorsets orden.
Av utenlandske ordener har han blitt tildelt Den Kongelige Norske Fortjenstorden og storkorset av St. Olavs Orden, storkorset av Den islandske falkeorden, storkorset av den litauiske Vytautas den stores orden, Republikken Italias fortjenstorden, den nederlandske Oranje-Nassau-ordenen og den estiske Terra Mariana-korsets orden. Han er også ridder av den danske Elefantordenen og den svenske Serafimerordenen.
Niinistö ble tildelt æresdoktorgrader i administrasjonsvitenskap ved Tammerfors universitet i 2010, i rettsvitenskap ved Åbo universitet i 2011 og Universitetet i Budapest i 2012 samt i idrettsvitenskap ved Jyväskylä universitet i 2013. Han ble utnevnt til ærespresident i Det europeiske folkeparti i 2003.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 «Vem är Sauli Niinistö?» (på svensk). Yle. 6. desember 2012. Besøkt 7. mai 2015.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 2,7 «Sauli Väinämö Niinistö» (på svensk). Republiken Finlands president. Arkivert fra originalen 26. mars 2016. Besøkt 7. mai 2015.
- ↑ «Sauli Niinistö gifte sig». Hufvudstadsbladet (på svensk). 3. januar 2009. Besøkt 7. mai 2015.[død lenke]
- ↑ «Kandidaternas röster». Justitieministeriet - Resultattjänst (på svenska). Besøkt 28. januar 2018.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikler med døde eksterne lenker
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Finske presidenter
- Finske jurister
- Finske finansministre
- Finske justisministre
- Finske riksdagsmedlemmer
- Finlands hvite roses orden
- Finlands løves orden
- Frihetskorsets orden
- Storkors av St. Olavs Orden
- Den Kongelige Norske Fortjenstorden
- Elefantordenen
- Serafimerordenen
- Den islandske falkeorden
- Personer fra Salo