Otto Skirstad
| Otto Skirstad |
|---|
Otto Benjamin Andreas Skirstad (1882–1942) var en norsk overrettssakfører og kommunepolitiker i Trondheim. Han ble henrettet som et av de ti sonofrene i Trøndelag under unntakstilstanden i 1942.
Familie[rediger | rediger kilde]
Han ble født i Vestre Aker. Han var sønn av tollkasserer Ole Skirstad og hustru Anna Hallén.[1]
Han giftet seg i 1913 med Johanna Goltermann. Hennes søster Inger var gift med ordfører og høyesterettsadvokat Einar Dahl.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Skirstad tok juridisk embedseksamen i 1905 og fikk sakførerbevilling i 1910.[2]
Han var dommerfullmektig i Kristiansund og Lofoten før han flyttet til Trondheim. Han åpnet sin egen sakførerforretning i 1911. Han var fast forsvarer ved herredsretten i Orkdal, senere ved byretten i Trondheim.[2]
Han var styremedlem i Den Norske Advokatforening.[1]
Skirstad var medlem av Trondheim bystyre og formannskap fra 1925 til 1936, som representant for Høyre.[3] Han var formann i Fedrelandslaget[4] og Arbeidsfylkingen i Trondheim i 1920- og 1930-årene.[1]
Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Etter angrepet på Norge i 1940 ble Skirstad oppnevnt til sekretær for byens offentlige organ som skulle besørge forsyninger og praktisk samarbeid med tyskerne.[1][5] Han ble offentlig takket av okkupasjonsstyret for innsatsen, men svarte at innsatsen hadde vært som nordmann, og ble beordret på vedhogst som straff.[1]
Skirstad ble senere mistenkt for illegal virksomhet og arrestert uten begrunnelse på sitt kontor den 6. oktober 1942. Han ble bragt til Gestapos hovedkvarter på Misjonshotellet i Trondheim, senere til Falstad om kvelden. Samme dag hadde Josef Terboven erklært unntakstilstand i store deler av Trøndelag. De ti trønderske sonofrene ble brukt som avskrekking mot sabotasjeaksjoner, og henrettet i Falstadskogen ved daggry den 7. oktober. Levningene etter sonofrene ble fjernet av tyskerne i mai 1945 og senket med en lastebåt i Trondheimsfjorden.[1][6]
Otto Skirstads vei på Byåsen og hytteområdet Ottobyen ved Lianvatnet i Trondheim er oppkalt etter ham.[7]
Otto Skirstads privatarkiv oppbevares ved NTNU Universitetsbiblioteket.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 Lykke, Erik (1995). 43 nordmenn henrettet i Falstadskogen. Trondheim: F. Bruns bokhandel og forlag. s. 23–24.
- ↑ 2,0 2,1 Halbo, Sverre M. (1933). Norges advokater og sakførere 1932. Oslo: Aschehoug. s. 426.
- ↑ Christiansen, Haakon Odd (red.) (1973). Trondheim bys historie. Trondheim i går og i dag 1914-1964. Trondheim: F. Bruns bokhandels forlag. s. 304.
- ↑ Norland, Andreas (1973). Hårde tider. Fedrelandslaget i norsk politikk. Oslo: Dreyer. s. 22–23.
- ↑ Christiansen, Haakon Odd (red.) (1973). Trondheim bys historie. Trondheim i går og i dag 1914-1964. Trondheim: F. Bruns bokhandels forlag. s. 254–257.
- ↑ Larsen, Bjørn Sigurd (6. oktober 2012). «Da Terboven kastet silkehanskene». Trønder-Avisa +Pluss: 8–9.
- ↑ Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. Et topografisk-historisk leksikon. Trondheim: F. Bruns bokhandels forlag. s. 241.
- ↑ «L0001 - Personalia vedr. O. Skirstad: ass, attester, karakterbøker, skjøter m.m.». NTNU - Arkivportalen. Besøkt 6. mai 2021.