Marianne von Werefkin

Marianne von Werefkin (russisk Марианна Владимировна Верёвкина) (født 29. august^jul./ 10. september 1860^greg., død 6. februar 1938) født Marianna Vladimirovna Verjovkina var en russisk-sveitsisk kunstmaler.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Marianne von Werefkin ble født i Tula i Russland og vokste opp som datter av kommandanten for tsar-regimentet i Jekaterinburg. I 1880 ble hun elev av Ilja Repin, den fremste av de russiske realisme-malerne. Utviklingen som maler ble satt tilbake da hun ved et uhell skjøt seg selv i høyre hånd i 1888.

I 1892 møtte hun Alexej von Javlenskij, som ønsket å gjøre henne til sin protésjé. I 1896 reiste hun sammen med Javlenskij til München. For å gi rom for Javlenskijs utvikling som maler lot hun selv være å male i nærmere ti år.

Hun skapte sine første ekspresjonistiske verk i 1907. I disse fulgte hun Paul Gauguins og Louis Anquetins malerstil med «overflatemaling», men enkelte trekk i bildene viste og påvirkning fra Edvard Munch. I 1909 ble Neue Künstlervereinigung München (Münchens Nye Kunstnerforeining, NKVM) stiftet. Dette ble et forum for utstillinger og kunstdebatt.

To år senere, i 1911, ble gruppen Der Blaue Reiter dannet. Werefkin holdt sin første utstilling vinteren 1911/12. Werefkin og Javlenskij forlot NKVM og ble med i Der Blaue Reiter.

Ved utbruddet av første verdenskrig emigrerte de to til Sveits og bosatte seg i nærheten av Genève. Senere flyttet de til Zürich. I 1918 flyttet Werefkin til Ascona ved Maggioresjøen, hun og Javlenskij hadde da skilt lag. Hun grunnla i 1924 kunstnergruppen Großer Bär.

I sine senere år malte Werefkin reklameplakater for å kunne klare å forsørge seg.

von Werekin er begravet på den russiske gravlunden i Ascona.