Ja, vi elsker (film)

Ja, vi elsker er en norsk spillefilm fra 1983, filmet av Sølve Skagen og Malte Wadman. Etter opptak ble filming gitt til Andrew Szepessy som redigerte, klippet og skrev manus. Den engelske versjonen heter "Twilight's Last Gleaming...." skrevet, og klippet av Andrew Szepessy. Fortellerstemmen i engelsk utgave tilhører også Andrew Szepessy. Vømmøl Spellemannslag og Erik Bye opptrer i filmen. Sverre Anker Ousdal medvirker med stemmen til hovedpersonen i den norske versjonen.

Handling[rediger | rediger kilde]

Filmen viser tilbakeblikket til en druknende mann i slutten av tretti-årene. Arve Nor (Roy Hansen) blir utsatt for en båtulykke når han er alene på sjøen, og han tar et oppgjør med egen identitet i hans siste øyeblikk på jorden. Barndommen, studentlivet og voksenlivet som gymnaslærer ved Arendal gymnas på Sørlandet, vises mot et sosialt og kulturelt bakteppe som tar opp politisk agenda fra andre verdenskrig, gjennom 1960-tallet og 1970-tallet, og frem til 1980-tallet. Mannen er gift med Hedvig, og de har ett barn sammen.

Filmens tematikk omhandler hvordan identitet blir formet og definert i henhold til individet som del av familie, nasjonen og den større internasjonale konteksten. Filmen er på ett plan et oppgjør med 68-generasjonen. Videre stiller den spørsmål rundt hvor vidt vi egentlig kan vite hvem vi selv er, om vi virkelig kan kjenne andre mennesker, og om hver ny generasjon egentlig er annerledes fra den forutgående.