Sackville Carden
| Sackville Carden |
|---|
Sackville Carden (født 3. mai 1857 i Barnane, North Tipperary i Irland, død 6. mai 1930) var en britisk admiral som, i samarbeid med den franske marinen, kommanderte flere britiske marinestyrker som var utstasjonert i Middelhavet under den første verdenskrig.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Sackville Carden var tredje sønn av Andrew Carden og hans hustru Anne Berkeley.[1]
Selv om både hans far og hans bestefar i sin tid hadde tjenestegjort i den britiske hæren, valgte Carden å begynne på en maritim karriere, og han sluttet seg til det britiske Royal Navy i 1870.
Militær[rediger | rediger kilde]
Hans tidligste karriere var preget av tjeneste i Egypt og Sudan, og senere tjenestegjorde han under ledelse av Harry Rawson i en ekspedisjonen til Benin i 1897.[trenger referanse] To år senere ble Carden forfremmet til kaptein, og i 1908 ble han utnevnt til kontreadmiral.[trenger referanse]
I september 1914 ble Carden utnevnt til kommandør av en britisk skvadron som opererte i Middelhavet under første verdenskrig. Carden sto ved utbruddet av den første verdenskrig under kommando av en fransk admiral.[trenger referanse] Carden gjennomførte flere vellykkede offensiver mot det tyrkiske forsvaret under den første verdenskrig, før han ble fratatt kommandoen på grunn av hans sviktende helse.[trenger referanse] Carden ble dermed erstattet av admiral John de Robeck. Carden trakk seg fra den britiske marinen to år senere med rang som admiral. Carden døde i 1930, da han var 73 år gammel.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Callwell, C. E., The Dardanelles. Boston, 1919.
- Corbett, Sir Julian S., Naval Operations. London, 1924.
- Bunbury, Turtle, The Glorious Madness, Tales of The Irish and The Great War,
Sackville Carden and the Naval Attack on the Dardanelles, pp.144-55, Gill & Macmillan, Dublin 12 (2014) ISBN 978 0717 16234 5