Søndagsengler
Søndagsengler er en norsk film fra 1996 i regi av Berit Nesheim. Den bygger på en bok av Reidun Nortvedt, Søndag. Handlingen i filmen er lagt til 1950 og 1960-årene. Filmen er en av de få norske filmer som er blitt nominert til en Oscar. Berit Nesheim har også ansvar for manuset, sammen med Lasse Glomm. Hun har tidligere stått bak flere filmer, blant annet Frida - med hjertet i hånden og Høyere enn himmelen.
Handling[rediger | rediger kilde]
Hovedpersonen Maria (spilt av Marie Theisen) er datter av en prest (Bjørn Sundquist), og har derfor vokst opp i et strengt religiøst hjem. Moren (Sylvia Salvesen) blir senere syk i en lengre periode, denne perioden utnytter Maria. Hun reiser på hyttetur med ungdomsgjengen, og mens de er der er det en av guttene som prøver seg på Maria, og hun rømmer hjem. Etter dette bestemmer hun seg for at hun vil konfirmeres. Mye av denne beslutningen skyldes fru Tunheim (Hildegun Riise). Fru Tunheim jobber i kirken, og de har en del hemmeligheter sammen. Så begår fru Tunheim selvmord, men Maria sørger ikke. Hun sier: "ingenting er forandret mellom oss to". Dette viser noe av den personen Maria er. Etterhvert prøver den lokale presten (Jørgen Langhelle) seg på Maria, men det er tydelig at han angrer, og Maria forteller ingen om hendelsen. Filmen slutter med at hun går langs veien, mens en sang om frihet spiller i bakgrunnen.
Kjære Gud, fra i dag av er jeg ateist.
Maria (spilt av Marie Theisen) i Søndagsengler[1]
Mottakelse[rediger | rediger kilde]
Filmen mottok terningkast 5 i både VG og Dagbladet. Filmen ble nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film.
I rollene[rediger | rediger kilde]
- Marie Theisen – Maria
- Hildegun Riise – Fru Tunheim
- Bjørn Sundquist – Faren, Johannes
- Sylvia Salvesen – Moren
- Martin Dahl Garfalk – Olav
- Ina Sofie Brodahl – Anna
- Ann Kristin Rasmussen – Birgit
- Jørgen Langhelle – Ung prest
- Hallvard Holmen – Sjømann
- Kai Kenneth Hanson – Bård
- Petter Width Kristiansen – Pål Helge
- Henriette Engesæth – Tulla
- Kristian Aaby – Stian
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Jan Langlo og Ingvald Bergsagel Jasså, døkk sit og glor? Samlaget 2008
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata