Otto Johan Borchgrevink
| Otto Johan Borchgrevink |
|---|
Otto Johan Borchgrevink (født 22. september 1856 i Stangvik, død 3. oktober 1928) var en norsk kirurg.
Han var sønn av kaptein Christopher Weidemann Borchgrevink og Margrethe Brodtkorb. Etter å ha blitt cand. med. i 1880, var han først privatpraktiserende lege i Kristiansund, men han oppga denne stillingen og tok en post som reservelege ved Rikshospitalet, for å kunne drive kirurgisk forskning. I 1896 ble han overlege ved Diakonhjemmets kirurgiske avdeling, og i 1901 fikk han doktorgraden for en avhandling om bukhinnetuberkolose. I 1909 konkurrerte han mot Johan Nicolaysen om et professorat i kirurgi, som Nicolaysen fikk.
Som kirurg var Borchgrevink den første i Norge som tok i bruk flere utenlandske nyvinninger, for eksempel lokalbedøvelse i stedet for kloroformnarkose. Han deltok ofte på møtene i Det norske medicinske Selskab, og ble innvalgt som medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. I Nordmarka opparbeidet han «Borchgrevink-løypa» mellom Tryvann og Frognerseteren.[1]
I april 1928 ble han utnvent til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for samfunnsgavnlig virksomhet.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Leiv Amundsen: Det norske Videnskaps-Akademi i Oslo 1857–1957. Oslo: Aschehoug, 1960