Lazar Kaganovitsj

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Lazar Kaganovitsj

Lazar Moisejevitsj Kaganovitsj (russisk: Ла́зарь Моисе́евич Кагано́вич; født 10. novemberjul./ 22. november 1893greg. i Kabany nær Kiev, død 25. juli 1991 i Moskva) var en sovjetisk politiker. Han fikk tilnavnet «Jern-Lazar».

Kaganovitsj, som ble født inn i en fattig jødisk familie, fullførte sin skoleutdanning i 1906 og reiste til Kiev, der han arbeidet som skomaker i en fabrikk.[1] I 1911, påvirket av sin eldre bror Mikhail, meldte han seg inn i bosjevikpartiet og ble aktiv i fagbevegelsen.[1]

Han støttet Stalins kandidatur som sovjetisk leder under maktkampen etter Lenins død.[2]

Kaganovitsj ledet kommunistpartiet i Ukraina fra 1925 til 1928, og fungerte da som en slags visekonge der. Her bidro han aktivt i tvangskollektiviseringen av jordbruket, noe som førte til en hungersnød der millioner av mennesker døde.

I april 1930 ble han valgt som sekretær av partiets Moskva-avdeling (i praksis ordfører[3]), og i juli samme år som fullt medlem av politbyrået.[1] Han overså byggingen av undergrunnsbanen i Moskva, og da denne ble ferdig i 1935, ble den oppkalt etter ham.[4][1]

Kaganovitsj jukset ved valget av ny generalsekretær under partikongressen i 1934.[trenger referanse] Kaganovitsj var en av Josef Stalins fem mest betrodde medarbeidere frem til slutten av utrenskningene mot slutten av 1930-årene, men hadde viktige posisjoner i politbyrået helt til Stalin døde.

Han ble ekskludert fra politbyrået og fra sentralkomitéen i 1957 og fra selve partiet i 1961.[1] Sine siste arbeidsår var han direktør for en sementfabrikk i Ural-fjellene. Han pensjonerte seg i 1963, og returnerte til Moskva, der han levde et tilbaketrukket liv.[5][3]

Han døde like før Sovjetunionen formelt ble oppløst i 1991.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 Pons, Silvio; Service, Robert (4. mars 2012). A Dictionary of 20th-Century Communism (på English). Princeton University Press. s. 436. ISBN 978-0-691-15429-9. 
  2. Clines, Francis X. (27. juli 1991). «L. M. Kaganovich, Stalwart of Stalin, Dies at 97». The New York Times (på English). ISSN 0362-4331. Besøkt 15. juni 2020. 
  3. 3,0 3,1 «Stalin Henchman Lazar Kaganovich Dead at 97». AP NEWS. Besøkt 15. juni 2020. 
  4. «Glory Of Moscow's 80-Year-Old Subway Tainted By Stalin Connections». NPR.org (på English). Besøkt 15. juni 2020. 
  5. Remnick, David (27. juli 1991). «STALINIST BOSS DIES». Washington Post (på English). ISSN 0190-8286. Besøkt 15. juni 2020. 
  6. Remnick, David (27. juli 1991). «STALINIST BOSS DIES». Washington Post (på English). ISSN 0190-8286. Besøkt 15. juni 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Autoritetsdata