Kristian Brandt
| Kristian Brandt |
|---|
Kristian Kornelius Hagemann Brandt (født 16. oktober 1859 i Christiania, død 31. mai 1932 samme sted[1]) var en norsk lege, blant landets ledende gynekologer da han i tiden 1906-29 var tilsatt som professor i fødselshjelp (obstetrikk) ved Kvinneklinikken (Ullevål universitetssykehus). Etter embedseksamen 1884 disputerte han til dr.med. på avhandlingen «Det ektopiske svangerskap» i 1893.[2] Han forestod den nye Kvinneklinikken i 1917 for å ta seg av 1/3 av byens fødende.[3] Ellers foreleste han ved jordmorskolen og utga bøker. I likhet med noen kolleger skal han ifølge Torodd Kvaale «ikke ville tåle kvinnelige leger ansatt ved sine avdelinger».[4]
Brandt var sønn av offiseren og politikeren Kristian K. Hagemann Brandt, og bror til generalmajor Fredrik Oscar Brandt.
Premier[rediger | rediger kilde]
- formann i Den norske lægeforening 1910-11
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- Kr. Brandt (1888). Om udskrapning af uterinhulen. Kristiania.
- Kr. Brandt (1902). Egteskabets sundhetslære. Aschehoug. s. 9-19. [Tredje kap. i Aksel Arstal: Forældre og børn]
- Kr. Brandt (1911). Lærebok i fødselshjælp. Aschehoug.
- Kr. Brandt (1917). «Kvindeklinikken i Kristiania». Norsk magasin for lægevidenskaben. 78: 1-57.
- Kr. Brandt (1928). Lærebok for jordmødre. Aschehoug.
- Kr. Brandt (1928). Motorlære. Porsgrunn.
- Kr. Brandt (1929). Kvindelig hygiene. Gyldendal.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Professor Kristian Brandt død». Nordisk Tidende, 9. juni 1932.
- ↑ Per Bergsjø m.fl., red. (1990). Gynekologi. Universitetsforlaget. s. 13.
- ↑ P. E. Børdahl og E. Hem (2004). «Endringer i norsk fødselshjelp i årene 1915–61». Tidsskrift for Den norske legeforening. 124: 3231-3234.
- ↑ Torodd Kvaale (16.6.1993). «Boknyheter (boken Kvinnemedisin)». NTB.