Holsfjorden (Hole og Lier)
| Holsfjorden | |||
|---|---|---|---|
 Holsfjorden sett fra Krokskogen | |||
| Fylke | Buskerud | ||
| Kommune | Hole, Lier, Modum | ||
Posisjonskart   Holsfjorden Holsfjorden (Buskerud) | |||
Holsfjorden er den sørlige/sørøstlige armen av innsjøen Tyrifjorden i kommunene Hole, Lier og Modum i Buskerud.[1] Største dybde er ca. 288 meter omtrent nedenfor Nes. Holsfjorden har tilnærmet flat bunn mellom Frognøya og nesten til Sylling med unntak av den sørlige enden der bunnen stiger bratt mot Sylling.[2] Tyrifjordutvalget oppgir 295 meter nedenfor Skaret som det dypeste.[3]
Asker, Bærum og Sylling har Holsfjorden som drikkevannskilde. Holsfjorden er planlagt som en ny reservevannforsyning for Oslo fra 2028.
Geografi
[rediger | rediger kilde]Det er bratt skogsterreng på øst- og vestsiden, og strendene er bratte og steinete. Det er store dyp relativt nær land.[3] Den vesentlige vannstrømmen i Tyrifjorden går mellom Storelvas utløp til innsjøens avløp ved Vikersund, med en årlige middelvannføring på 170 m3/s. Vannutskifting i Holsfjorden skjer hovedsakelig på grunn av strømmer drevet av vind samt av endringer i vannstanden. Mesteparten av vannvolumet i Tyrifjorden er i det såkalte Holsfjordsbassenget som er det dype området mellom Sylling og Tyristrand, de øvrige områdene av fjorden er relativt grunn.[4]
E16 over Sandvika-Hønefoss går langs østsiden av innsjøen.[5]
Holsfjorden er demmet opp av Sylling-morenen som ble avsatt etter siste istid. I dag ligger her Svangstrand med park, sandvolleyballbane, badebrygge, utegriller og toalett. Tidligere lå det også en kai for dampbåten DS «Ringerike» som gikk til Sundvollen med turister.
Vannkvalitet
[rediger | rediger kilde]Tyrifjorden mottok en del kvikksølvforurensing fra treforedlingsindustrien 1940-1970, kvikksølvholdige kjemikaler ble forbudt i 1970. I 1980 ble det anslått at bunnfallet i Tyrifjorden innholder 2 tonn kvikkølv og bunnslammet innholdt mye mer kvikksølv enn det som er vanlig i norske innsjøer. Ifølge NIVA blir kvikksølvholdig slam bli overdekket av nytt bunnfall og ikke være en aktiv forurensingskilde. Siden 1960-tallet har kvikksølvkonsentrasjonen i fisk sunket til akseptable nivåer. I 1999 ble Holsfjorden i henhold til siktedybde klassifisert som meget god vannkvalitet.[4]
Bebyggelsen på Svangstrand i Sylling har vært kilde til en del bakteriologisk forurensing. Det er ingen slamførende elver med avløp direkte til Holsfjorden og vann er nesten klart. Holsfjorden er den delen av Tyrifjorden som er minst utsatt for forurensing av bakterier.[3] I forbindelse med anlegg av ny E16 over Sollihøgda (Bjørum-Skaret) ble påvirkning av vannkvaliteten undersøkt.[5]
Drikkevannskilde
[rediger | rediger kilde]Holsfjorden er drikkevannskilde for Asker og Bærum med vannverk med inntak på 50 meter dyp ved Toverud i sørlige del av Holsfjorden. Sylling vannverk har inntak på 60 meter dyp ved Svangstrand.[3][4] NIVA skrev i 1999 at dypvannet i Holsfjorden er godt sikret mot forurensing på grunn av lite forurensingskilder og svært stort volum (14 km3) som fortynner eventuelle forurensinger. NIVA anbefalte inntak på 100 meters dyp.[4]
Fremtidig vannforsyning til Oslo
[rediger | rediger kilde]Foreløpig fremdriftsplan legger opp til en planleggingsperiode fra sommeren 2017 med byggestart i 2020 og ferdigstillelse i 2028.[6] Anlegget omfatter vanninntak ved Vefsrud i Lier, 19 km tunnel til Huseby og underjordisk vannbehandlingsanlegg under Husebygskogen med fordeling gjennom tunnel til byen. Reservevannforsyningen skal blant annet kobles til eksisterende fordelingsnett på Bjølsen.[7] Tunnelen fra Holsfjorden drives med tunnelboremaskin som er spesialbygd for prosjektet; maskinen er 300 meter lang.[8] Bjølsen, Disen, Maridalsvannet, Stubberud og Trosterud skal samtidig knyttes sammen med nye tunneler i det såkalte stamnettprosjektet; ved Trosterud skal det sprenges ut beredskapsbasseng. Anlegget antas å koste over 30 milliarder kroner.[9][10] NIVA skrev i 1999 at inntaket i Holsfjorden dimensjoneres slik at det kan dekke hele Oslos vannbehov på 6 m3/s.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Holsfjorden på Norgeskart.no fra Statens kartverk, besøkt 15. februar 2018
- ↑ https://gis3.nve.no/dybdekart/dk522a.pdf
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 Berge, Dag (red.) (1983). Tyrifjorden. Tyrifjordundersøkelsen 1978-1981. Sammenfattende sluttrapport. Oslo: Tyrifjordutvalget. ISBN 8290356315.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 Berge, Dag (1999). Holsfjorden som ny vannkilde for Oslo. Oslo: Norsk institutt for vannforskning. ISBN 8257737135.
- ↑ 5,0 5,1 E16 Bjørum – Skaret. Forundersøkelser i Isielva, Rustanbekken og Holsfjorden, samt i noen mindre bekker. NIBIO. 2019. ISBN 9788217023340.
- ↑ «Vannforsyning Oslo». Oslo kommune (på norsk). Besøkt 17. april 2018.
- ↑ «Slik bygger vi ny vannforsyning - Ny vannforsyning Oslo». Oslo kommune (på norsk). 12. juni 2019. Besøkt 28. juni 2024.
- ↑ «Den er 300 meter lang og 1000 tonn tung. Nå skal denne «meitemarken» sno seg under byen.». www.aftenposten.no. 10. januar 2023. Besøkt 28. juni 2024.
- ↑ Juven, Olav (31. mars 2023). «Ny milliardsprekk for Oslos vannforsyning». NRK. Besøkt 28. juni 2024.
- ↑ Setså, Ronny (30. november 2022). «Har startet tunneldriving under Oslo». Geo365. Besøkt 28. juni 2024.