Hanna Jessen
 | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: unødvendig mange kapitler. Fire er bare på en eller to setninger. Gjør innledninga bedre isteden, den er anorektisk. |
| Hanna Jessen |
|---|
Hanna Jessen (født 29. juni 1907 i Kristiania, død 11. oktober 1973 i Oslo) var en norsk billedhugger, faglærer og fagbokforfatter.
Familie[rediger | rediger kilde]
Hanna Jessen var datter av ingeniør Christian Jessen og Olga Jessen (født Corneliussen).[1]
Utdannelse[rediger | rediger kilde]
Jessen studerte skulpturfaget med Torbjørn Alvsåker, Wilhelm Rasmussen, Antoine Bourdelle og Ossip Zadkine som lærere. Hun hadde også et studieopphold ved Kunstakademiet i Dresden.[2]
Kunstnerisk virke[rediger | rediger kilde]
Nasjonalgalleriet innkjøpte i 1934 bronsebysten Helene. Dette var et verk Jessen hadde ferdigstilt året før, og det ble innkjøpt for midler fra Benneches legat.[3]
I 1950 deltok hun med tre arbeider på «Den offisielle finske utstilling» i Oslo: Liv, som tilhørte Larvik kommune, samt Synnøve (et portrett i klebersten av tekstilkunstneren Synnøve Anker Aurdal[2]), en skulptur i klebersten, og Piken med blokfløyten, som var utført i granitt.[4]
Et barneportrett i bronse fra 1954, med tittelen Piken med fuglen ble avduket på Schous plass i Oslo.[5][6] Piken med fuglen var en testamentarisk gave til byen fra Liv Skavlan Reiss.[7] I Oslo fant man også bronseskulpturen Barn som lærer å gå (1962); dette arbeidet ble plassert ved et basseng i gårdsrommet i Ditten-komplekset i Akersgata 55.[6][7] Selvaagbygg A/S donerte en kleberstensskulptur utført av Jessen til utplassering i krysset Veitvetveien/Grevlingveien på Veitvet; motivet er en mor som holder sitt lille barn.[7]
Blant andre arbeider av Jessen er en portrettbyste av billedhuggerkollegaen Emma Matthiasen[8], og et portrett av sangerinnen Gudrun Grave Nordlund (1956).[5] En pikeskulptur i bronse fikk en plass midt i et blomsterbed ved Herregården i Larvik, og både Askim og Haugesund kommuner kjøpte et eksemplar av bronseskulpturen Fløytespilleren.[2]
Hun har utført flere krigsminnesmerker, blant annet en tre meter høy bauta ved Nyborg kirke på Nyborg i Åsane. Bautaen har relieffer i en variant av dragestil blant motivene.[2]
Utmerkelser og priser[rediger | rediger kilde]
I 1955 var Jessen en av de premierte i konkurransen om et monument til minne om skuespilleren Johanne Dybwad.[2]
Pedagogisk virke[rediger | rediger kilde]
Jessen ga i mange år privatundervisning i skulpturfaget, før hun ble overlærer ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole.[1] Hun underviste på skolen frem til hun døde i 1973.[9]
Forfatterskap[rediger | rediger kilde]
I 1960 utga Jessen boken Modellering som hobby : forming i leire, brenning og gipsstøping, stein og tre på Fabritius forlag.[5]
Verv[rediger | rediger kilde]
Jessen ble innvalgt til Tilsynsrådet for Kunstnernes Hus i Oslo, som representant for billedhuggerne, i perioden 1952/1953/1954. Hun var varamedlem til Tilsynsrådet i perioden 1967/1968/1969, og på nytt i 1970/1971/1972. Hun ble gjenvalgt for perioden 1973/1974/1975, men døde i 1973.[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 «Hanna Jessen – Norsk kunstnerleksikon». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 22. august 2017.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 Parmann, Øistein 1921-1999 (1969). Norsk skulptur i femti år. Oslo: Dreyer. s. 174–175.
- ↑ Guleng, Mai Britt 1961-; Lange, Marit 1943-; Lathion, Jacques 1954- (1997). Norsk skulptur: katalog. Oslo: Nasjonalgalleriet. ISBN 8290744455.
- ↑ Den offisielle finske kunstutstilling, Oslo 1950: malerier, skulptur, tegninger, grafikk, 7.jan.-5.febr. 1950. Oslo. 1950. s. 2 og 5.[død lenke]
- ↑ 5,0 5,1 5,2 Jessen, Hanna; Hygen, Johan B. (forord); Teigen, Karl (fotograf) (1960). Modellering som hobby: forming i leire, brenning og gipsstøping, stein og tre. Oslo: Fabritius.
- ↑ 6,0 6,1 Johnsrud, Even Hebbe 1927-2013 (1973). Noen nyere utsmykninger i Oslo. Oslo.
- ↑ 7,0 7,1 7,2 Wikborg, Tone; Andersen, Nina Felling (1986). Skulpturer og minnesmerker i Oslo. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203153003.
- ↑ Meyer, Ulla (1943). Norske kvinner: 150 portretter. Oslo: Jacob Dybwads forlag. s. 134.
- ↑ Amtrup, Aage (1987). Galleri Fredrikstad: skulpturer og minnesmerker. Fredrikstad: Fredrikstad kommune. s. 66.
- ↑ Hellandsjø, Karin; Glambek, Ingeborg; Schmedling, Olga; Gjessing, Steinar (1980). Kunstnernes hus 1930-1980. Oslo: Kunstnernes hus. s. 225–227. ISBN 8299064201.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkel om Hanna Jessen i Store Norske Leksikon - Norsk kunstnerleksikon
- Øistein Parmann: Norsk skulptur i femti år (1969), s. 174-175: Hanna Jessen