Det pavelige kollegium Nepomucenum
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
Det pavelige kollegium Nepomucenum (latin: Pontificum Collegium Nepomucenum, italiensk: Pontificio Collegio Nepomuceno a Roma; tsjekkisk: Papežská kolej Nepomucenum v Římě) er en pavelig utdanningsinstitusjon for prester i Roma.
Historie[rediger | rediger kilde]
Forløperen til Nepomucenum, det tsjekkiske kollegium i Roma, var Collegium Bohemicum grunnlagt den 4. november 1884 som en utløper av Collegio Teutonico di Santa Maria dell’Anima. Mährerne (moravianerne) studerte til å begynne med fortsatt ved Pontificium Collegium Germanicum et Hungaricum de Urbe.[1]
I 1890 ble pavelig anerkjennelse gitt av pave Leo XIII. Den 23. april 1929 ble bygningen på Via Concordia tatt i bruk og samtidig ble den omdøpt til Collegium Nepomucenum, som stiftelse avden bøhmiske adel av Husene Schwarzenberg og Fürstenberg. Nevnegivende er den bøhmiske prest og martyr Johannes Nepomuk, som ble helligkåret i 1729. Fram til 1938 studerte også tysk-bøhmiske og tysk-mähriske prestekandidater fra bispedømmene i Böhmen og i Mähren ved dette formasjons- og utdannelseshuset i Roma.[2]
Pave Johannes Paul II var gjest ved 100-årsfeiringen i 1984.[3]
Siden delingen av Tsjekkoslovakia i 1992, er kollegiet blitt tiltenkt tsjekkere; Den slovakiske bispekonferanse grunnla Det pavelige slovakiske kollegium Kyrill og Metodius (Pontificio Collegio Slovacco dei Santi Cirillo e Metodio).
Collegio Nepomuceno drives av Den tsjekkiske bispekonferanse.
I dets bygning finnes også Český historický ústav v Římě (Istituto storico ceco di Roma, Det tsjekkiske historiske institutt i Roma). Denne innretning grunnlagt i 1993 er en av avdeling av Det tsjekkiske vitenskapsakademis historiske institutt.
Kjente blant Nepomucenums alumner[rediger | rediger kilde]
Kirkelig elite[rediger | rediger kilde]
Nepomucenum utdannet mange som skulle utgjøre inngå i kirkeeliten i de tsjekkiske landene og i Slovakia. Blant dem er mange senere biskoper, f.eks. František Zapletal, Karel Kašpar, Josef Beran, Jozef Tomko, Karel Otčenášek, Šimon Bárta, Mořic Pícha, Antonín Alois Weber, Jaroslav Škarvada, Petr Esterka, Jan Vokál, Vlastimil Kročil; kannikker og andre høyere i kirkeadministrasjonen og kjente professorer som teologen Josef Zvěřina, den pavelige diplomaten Marcel Šmejkal, professorene Vladimír Boublík, Karel Skalický, Karel Vrána, Jaroslav V. Polc og mange andre.
Forfulgte av nazistene eller kommunistene[rediger | rediger kilde]
- Josef kardinal Beran, erkebiskop av Praha, alumnus 1907–1912, forfulgt av nazistene og kommunistene
- Mons. Mořic Pícha, biskop av Hradec Králové, alumnus 1888–1893, forfulgt av kommunistene
- Mons. Karel Otčenášek, biskop av Hradec Králové, forfulgt og fengslet av kommunistene
- Mons. Josef Čihák, kannik i St. Vitus i Praha, alumnus 1902–1907, forfulgt av kommunistene
- Mons. Otakar Švec, kannik i St. Vitus i Praha, alumnus 1907–1912, forfulgt av nazistene og kommunistene
- Mons. Antonín Bořek-Dohalský, kannik i St. Vitus i Praha, alumnus 1907–1912, fengslet av nazistene, døde i en konsentrasjonsleir i 1942
- Jaroslav Kulač, kannik i St. Vitus i Praha, alumnus 1908–1912, forfulgt av kommunistene
- Josef Durek, prost i Litomyšl, alumnus 1908–1913, forfulgt av kommunistene
- Jan Chalupecký, dekan, alumnus 1911–1915, forfulgt av kommunistene
- František Wonka, dekan, alumnus 1920–1925, forfulgt av kommunistene
- Karel Gregor, professor i filosofi og fundamentalteologi ved Hradec Králové-seminaret, alumnus 1921–1927, forfulgt av kommunistene
- František Šital, superior for jesuittkollegiet i Bohosudov, alumnus 1923–1928, forfulgt av kommunistene
- Josef Hájek, professor i kirkehistorie ved Hradec Králové-seminaret, alumnus 1924–1930, forfulgt og fengslet av kommunistene
- Mons. Vladimír Nováček, forfulgt av kommunistene
- Mons. Hugo Doskočil, professor og rektor ved Hradec Králové-seminaret, alumnus 1895–1900, forfulgt av kommunistene
- Mons. Josef Ryška, forfulgt av kommunistregimet
Nepomucenums rektorer[rediger | rediger kilde]
I kronologisk rekkefølge:[4]
- Benedetto Lorenzelli (1884-1893)
- Paolo Leva (1893-1904)
- Pietro di Maria (1904-1906)
- Francesco di Paola Solieri (1907-1919)
- Leopoldo Capitani (1919-1926)
- Alfredo Ottaviani (1926-1928)
- Ferdinando Roveda (1928-1950)
- Alfredo Bontempi (1950-1963)
- František Planner (1964-1977)
- Karel Vrána (1977-1993)
- Karel Pilík (1993-1995)
- Karel Janoušek (1995-1998)
- Jan Mráz (1998-2013)
- Petr Šikula (2013-2018)
- Roman Czudek (2018-2024)
- Tomáš Koumal (fra 2024)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Kurt Augustinus Huber, Joachim Bahlcke: Katholische Kirche und Kultur in Böhmen. LIT Verlag Münster 2005, s. 117.
- ↑ «„Jirschi oder die Flucht ins Pianino“» (MS Word; 59 kB). Kirche in Not. Besøkt 16. juni 2010. Arkivert 17. august 2021 hos Wayback Machine.
- ↑ „Discorso di Giovanni Paolo II alla comunità ceca residente a Roma al Pontificio Collegio Nepomuceno“, vatican.ca, lest 16. juni 2010.
- ↑ http://www.nepomucenum.it/p/dejiny.html.