David Beatty
| David Beatty David Beatty, 1. jarl Beatty | |||
|---|---|---|---|
 Beatty som viseadmiral | |||
| Født | Stapeley, Cheshire, England | ||
| Beskjeftigelse | Royal Navy offiser | ||
| Utmerkelser | Knight Grand Cross of the Order of the Bath Member of the Order of Merit Knight Grand Cross of the Royal Victorian Order Distinguished Service Order | ||
| Troskap |  Storbritannia | ||
| Tjenestetid | 1884–1927 | ||
| Enhet | Royal Navy | ||
| Kommandoer | First Sea Lord (1919–27) Grand Fleet (1916–18) 1. slagkrysserskvadron (1913–16) HMS «Queen» HMS «Suffolk» HMS «Arrogant» HMS «Juno» | ||
| Deltok i | Mahdistkrigen
| ||
David Beatty, 1. jarl Beatty (født 17. januar 1871 i Stapeley i Cheshire, død 11. mars 1936 i London) var en britisk admiral. Han var kjent for sin rolle i slagene ved Helgolandbukten, Doggerbank og Jyllandsslaget under første verdenskrig, og senere som marineminister (First Sea Lord) fra 1919 til 1927.
Beatty gjorde lynkarriere i den britiske marinen, og utmerket seg blant annet under Lord Kitcheners Sudan-felttog (1897–1899) og under bokseropprøret i Kina. Allerede som 29-åring fikk han kommandoen over slagskipet HMS «Duke of Wellington». Han ble kontreadmiral som 38-åring i 1910, og ble dermed den yngste ikkekongelige admiral siden Lord Nelson.
Da John Jellicoe ble marineminister i 1916 overtok Beatty ledelsen av Grand Fleet, og ble samtidig full admiral. I 1919 ble han igjen forfremmet til flåteadmiral (Admiral of the Fleet) og gjort til marineminister. Tiden som marineminister ble preget av stadige nedskjæringer i budsjettene, samtidig som Washingtontraktaten i 1922 satte kraftige begrensninger for sjøforsvarets størrelse. Da Beatty trakk seg tilbake i 1927 ble han gjort til jarl.
Beatty fikk senere en byste av seg på Trafalgar Square i London, ved siden av andre britiske sjøkrigshelter.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata