Arild Andersen
| Arild Andersen |
|---|
Arild Andersen (født 1945) er en norsk jazzbassist.
Han ble kjent som jazzmusiker på slutten av 1960-årene, særlig gjennom sitt samarbeid med Jan Garbarek. Han ble tildelt Buddyprisen i 1969.[1] I 1982 startet han bandet Masqualero sammen med Jon Christensen, Nils Petter Molvær, Jon Balke og Tore Brunborg. Bandet eksisterte i 10 år, ga ut fire album og vant tre Spellemannpriser. Andersen vant selv Gammleng-prisen i klassen jazz i 1984.[2]
Fra 1990-årene har han hatt som musikalsk tyngdepunkt å kombinere norsk folkemusikk med improvisert musikk. I 1994 skrev han musikken til Kristin Lavransdatter (for teater). For soloalbumet Hyperbrorean fra 1997, ble han nominert til Spellemannprisen 1997 i klassen jazz og Edvard-prisen 1998 i klassen populærmusikk - større verk.[3][4] Andersen var «artist in residence» under Moldejazz 2005 og ble nominert til Spellemannprisen 2005 i åpen klasse for Arild Andersen Group-albumet Electra.[5]
I 2010 mottok Andersen Oslo Jazzfestivals pris Ella-prisen.[6][7]
Arild Andersen ble i september 2022 utnevnt kommandør av St. Olavs Orden.[8]
Arild Andersen er gift med skuespiller og komiker Hege Schøyen. De er foreldre til Jakob Schøyen Andersen og Line Schøyen Andersen.[9]
Diskografi[rediger | rediger kilde]
- Eternal Rhythm (1968) med Don Cherry
- Joy (1969) med Karin Krog
- Esoteric Circle (1969) med Jan Garbarek
- Afric Pepperbird (1970) med Jan Garbarek
- Girl from Martinique (1970) med Robin Kenyatta
- The Essence of George Russell (1971) med George Russell
- Sart (1971) med Jan Garbarek
- Underwear (1971) med Bobo Stenson
- Terje Rypdal (1971) med Terje Rypdal
- Trip to Prillarguri (1971) med George Russell
- Triptykon (1972) med Jan Garbarek
- Listen to the Silence (1973) med George Russell
- Åpning (1973), med Ketil Bjørnstad
- Flexible Flyer (1974) med Roswell Rudd
- Clouds in My Head (1975)
- Finnes du noensteds ikveld (1976), med Ketil Bjørnstad
- Shimri (1976)
- No Time for Time (1977), med Pål Thowsen, Jon Christensen & Terje Rypdal
- Sheila (1977) med Sheila Jordan
- Green Shading into Blue (1978)
- Lifelines (1980)
- Tea for Four (1980) med Charlie Mariano
- Cycles (1981) med David Darling
- A Molde Concert (1982) med John Taylor, Bill Frisell & Alphonse Mouzon
- In Line (1982) med Bill Frisell
- Masqualero (1983) med Masqualero
- Bande a part (1986) med Masqualero
- Aero (1988) med Masqualero
- The Shadow (1990), med Ketil Bjørnstad
- Odyssey (1990), med Ketil Bjørnstad
- Re-Enter (1991) med Masqualero
- Sagn (1991)
- Arv (1993)
- If You Look Far Enough (1993), med Ralph Towner & Naná Vasconcelos
- Kristin Lavransdatter (1995)
- Hyperborean (1997)
- Sommerbrisen (1998) med Frode Alnæs & Stian Carstensen
- Achirana (2000), med Vangelis Katsoulis & John Marshall
- Karta (2000), med Markus Stockhausen & Patrice Héral
- Grace (2001), med Ketil Bjørnstad & David Darling
- The Sign (2002), med Carsten Dahl & Patrice Héral
- Julegløggen (2003) med Frode Alnæs & Stian Carstensen
- Joyosa (2004), med Markus Stockhausen, Ferenc Snétberger & Patrice Héral
- Moon Water (2004) med Carsten Dahl & Patrice Héral
- The Triangle (2004) med Vangelis Katsoulis & John Marshall
- Silent Voyage (2004) med Vangelis Katsoulis
- Electra (2005)
- Nomad (2005) med Ferenc Snétberger & Paolo Vinaccia
- An Unbearably Short Glance (2005) med Vangelis Katsoulis
- Høstsløv (2006) med Frode Alnæs & Stian Carstensen
- Short Fairytales (2006), med Carsten Dahl & Jon Christensen
- Devotions (2007), med Ketil Bjørnstad
- Electric Treasures (2008), med Markus Stockhausen, Vladislav Sendecki & Patrice Héral
- Live at Belleville (2008) med Paolo Vinaccia og Tommy Smith
- The Exile of Dreams (2008) med Vangelis Katsoulis
- Movements in Colour (2009), med Andy Sheppard
- Space Is the Place (2012), med Carsten Dahl & Jon Christensen
- Celebration (2012), med Scottish National Jazz Orchestra
- Glass Song (2015) med Yelena Eckemoff
- La Notte (2013), med Ketil Bjørnstad
- Under the Rainbow (2013), med Carsten Dahl & Jon Christensen
- Mira(2014) med Paolo Vinaccia og Tommy Smith
- Oslo Odyssey (2014), med Chris Dundas
- Lions (2015) med Yelena Eckemoff
- Everblue (2015) med Yelena Eckemoff
- The Rose Window (2016), med Helge Lien og Gard Nilssen
- In House Science(2018) med Paolo Vinaccia og Tommy Smith
- Desert (2018) med Yelena Eckemoff
- Nocturnal Animals (2020) med Yelena Eckemoff
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Fra Japan til Molde, London og New York: Arild Andersen forklarer hvordan du blir et verdensnavn». aftenposten.no. 16. juli 2017. Besøkt 6. desember 2024.
- ↑ «Rolf Gammleng-prisen». ffuk.no. Besøkt 6. desember 2024.
- ↑ «Espen Lind nominert til Spellemannprisen». dagbladet.no. 4. februar 1998. Besøkt 6. desember 2024.
- ↑ «Hvem vinner Edvard-prisen?». Sandefjords Blad. 23. mai 1998. s. 26.
- ↑ «Årets Spellemann-nominerte». vg.no. 3. januar 2006. Besøkt 6. desember 2024.
- ↑ «Arild Andersen mottok Ella-prisen». Arkivert fra originalen 20. august 2010. Besøkt 19. august 2010.
- ↑ «Arild Andersen får Ella-prisen». Arkivert fra originalen 20. august 2010. Besøkt 19. august 2010.
- ↑ Tildelinger Arild Andersen - kongehuset.no
- ↑ Falch, Kine (25. mars 2018). «Hege Schøyen: - Jeg løy og sa at jeg var bifil». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 17. april 2019.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Biografi i Jazzbasen
- Diskografi i Jazzbasen[død lenke]