Bernhard Cathrinus Pauss

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
For sønnesønnene, se kirurgen og stormesteren i Frimurerordenen Bernhard Paus og industrilederen Bernhard Paus (1909–1970)
Bernhard Cathrinus Pauss

Bernhard Cathrinus Pauss[lower-alpha 1] (1839–1907) var en norsk teolog, prest, skolemann, forfatter, redaktør, humanitær leder og tidlig kvinnesakspionér. Han var sentral i utbyggingen av jenters og kvinners utdanning i Norge. Han var bestyrer og eier av Nissens Pikeskole, tok initiativ til sentrale reformer som åpnet veien for kvinners utdanning, etablerte både Norges første middelskole for jenter og Norges første jentegymnas, og ledet det som lenge var den eneste høyere utdanningsinstitusjonen som var åpen for kvinner. Han var også leder for Den norske santalmisjon og grunnlegger og redaktør for tidsskriftet Santalen, som engasjerte seg for santalfolket i India. Han var en moderat, statskirkelig teolog som kombinerte sin lutherske tro med en reformorientert og sosialt engasjert grunnholdning, et progressivt engasjement for kvinners utdanning og et åpent og humanistisk sinn.

Pauss vokste opp i Drammen, der faren var skipsreder og moren drev en liten privatskole. Han tok teologisk embetseksamen i 1865 og ble samme år ansatt som lærer ved Nissens Pikeskole, landets ledende utdanningsinstitusjon for jenter og kvinner. I 1872 etterfulgte han Hartvig Nissen som bestyrer og medeier, og ble senere skolens eneeier. Skolen ble i hans tid sentrum for kampen for kvinners utdanning og samlingspunkt for den gryende kvinnesaksbevegelsen. Han tok initiativ til et lovforslag om middelskoleeksamen for jenter i 1877 som ble starten på en omfattende åpning av kvinners adgang til høyere utdannelse, og bidro til etableringen av kvinnesaksbevegelsen i 1880-årene. Han underviste selv Cecilie Thoresen og Anna Bugge på det første middelskolekurset. Han etablerte i 1887 Norges første jentegymnas og bestyrte også Nissens Pikeskoles seminar, som lenge var den eneste høyere utdanningsinstitusjonen som var åpen for kvinner. Fra 1900 omfattet Nissens Pikeskole hele løpet med «Barnehave – Pigeskole – Gymnasium – Seminar».[1]

Pauss var i 20 år leder for Santalmisjonens sentralkomite. Han grunnla Santalen og var gjennom 25 år tidsskriftets første redaktør. Fra 1873 skrev og redigerte han en rekke lærebøker i norsk og tysk, ikke minst den kjente leseboken Læsebog i Modersmaalet som utkom i tallrike utgaver i flere millioner eksemplarer gjennom 74 år (1884–1958). Han var også lærer ved Krigsskolen i fjorten år, lærer og klokker ved Tukthuset i et års tid og aftensangprest i Christiania, som forrettet gudstjenester i Slottskapellet og Trefoldighetskirken. Han satt i lovkomiteen for Lov om høiere Almenskoler av 1896, og representerte pikeskolene med sin mangeårige kollega Ragna Nielsen. I 1906 var han en av «Barnevennene» som stod bak en «Barnehjælpsdag» i Christiania, sammen med blant andre Gina Krog, Katti Anker Møller og en rekke andre prominente personer.[2] Ved sin død ble han beskrevet som en av de mest avholdte skolemennene i Norge.[3]

Han var gift med Augusta Pauss og deretter med kvinnesakspioneren Henriette Pauss, datter av kvinnesakspioneren Henriette Wegner og industrimagnaten Benjamin Wegner. Svigermoren hadde sammen med venninnen Hedvig Maribo startet Norges første kvinneorganisasjon i 1850, og deres arbeid kan regnes som starten på en organisert kvinnebevegelse i Norge. Familien bodde til 1899 i toppetasjen i Gamle Nissens Pikeskole. Han fikk oppført den nye skolebygningen i Niels Juels gate 56 og etablerte dermed skolen der den ligger idag. Blant hans seks barn var Røde Kors-president Nikolai Nissen Paus, fjellklatrer og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus og industrilederen Augustin Paus. Mange av etterkommerne var aktive i kvinnesaksbevegelsen; han var morfar til humanisten Henriette Bie Lorentzen og oldefar til kvinnehistorikeren Sofie Rogstad. Landsbyen Pauspur i India ble oppkalt etter ham, og der ble Pauspur kirke reist i 1939. Portretter av ham finnes hos Oslo Museum og Hartvig Nissens skole.

Bakgrunn, barndom og utdannelse

[rediger | rediger kilde]
Fil:Bernhard Cathrinus Paus.jpg
B.C. Pauss som ung. Maleri, Oslo Museum.

Han ble født på Tangen i Drammen. Hans gren av slekten Paus skrev navnet Pauss på 1800-tallet, men barna tok tilbake skrivemåten Paus. Han var sønn av skipsfører og reder Nicolai Nissen Pauss (1811–1877) og Caroline Louise Salvesen (1812–1887). Faren førte bl.a. skipet «Triton», særlig mellom Norge og byer i Storbritannia. Moren drev i flere år en liten privatskole på Tangen. Hun var datter av den vidgjetne kaperkapteinen og eventyreren Bent Salvesen fra Grimstad, som i 1817 dro på langfart til Ostindia uten å vende hjem, og hun vokste opp hos onkelen, proprietær og skipsreder Anders Juel på storgården Eik i Skoger. Han var oppkalt med navnet Cathrinus etter mormoren Cathrine Fegth, datter av trelasthandler i Drammen Jacob Fegth, et sjeldent eksempel på et mannsnavn avledet av et kvinnenavn.[lower-alpha 2]

Farfaren, skipsfører og reder på Tangen Isaach Nicolai Nissen Pauss (1780–1849), var født i Kviteseid i Øvre Telemark der familien hadde vært prester og sorenskrivere siden begynnelsen av 1600-tallet, dro til sjøs i Arendal i 1790-årene og fikk borgerskap på Strømsø i 1809. Familien var skippere, redere og industrieiere i Drammen fra 1800-tallet. Bernhard var onkel til grunnleggerne av industrikonsernet Paus & Paus. Han var etterkommer av prestene Peder Povelsson Paus, Povel Pedersson Paus og Hans Povelsson Paus, og av sorenskriverne Peder Hansson Paus og Hans Pedersson Paus som alle virket i Øvre Telemark på 16- og 1700-tallet.

I motsetning til storebroren I.M. Pauss, som ble skipsreder, slo Bernhard Pauss inn på en akademisk løpebane. Han gikk på Drammens latinskole og tok examen artium med laud i 1857; han var ved denne skolen fra 1855 et av de 18 medlemmene av det hemmelige gymnasiesamfunnet Silentium, en forløper til Fraternitas.[4] I 1857 flyttet han til Christiania og studerte teologi ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Han ble cand.theol. i 1865. Som student arbeidet han 1860–1862 som lærer ved Christiania Borgerskole, og deretter en periode som huslærer. Våren 1867 tok han praktisk-teologisk eksamen som kvalifiserte for prestetjeneste i statskirken.[5] Han kom likevel til å få sitt virke i skolevesenet; i hans levetid var det universitetsutdannede teologer som inntok lederstillingene i skolevesenet.

Han var ikke i slekt med sin kollega ved Nissens Pikeskole Hartvig Nissen eller sin samarbeidspartner i Santalmisjonen Oscar Nissen, men var etterkommer av sorenskriver Hans Paus og Andrea Jaspara Nissen, som tilhørte en annen Nissenslekt enn dem, Nissen-slekten fra Sønderjylland.

Nissens Pikeskole

[rediger | rediger kilde]
Fil:Nissens Pikeskole - Nissen's Girls' School.jpg
Nissens Pikeskole 1860–1899 (i dag Bokhandelens hus) i Øvre Vollgate 15. Bernhard Pauss bodde med sin familie i toppleiligheten i over 20 år frem til 1899; før dem bodde Hartvig Nissens familie i leiligheten. Bygningen er tegnet av stortingsarkitekt Emil Victor Langlet og har slående likheter med Stortinget som ligger drøyt hundre meter unna.
Fil:Hartvig Nissens skole A.jpg
Hartvig Nissens skole i dag. Eiendommen i Niels Juels gate 56 ble kjøpt av Bernhard Pauss i 1897, og han fikk oppført skolebygningen etter tegninger av Henrik Nissen. Skolen flyttet inn i 1899.

Etter teologisk embedseksamen ble han i 1865 ansatt som lærer ved Nissens Pikeskole; skolens grunnlegger Hartvig Nissen trakk seg det året ut av det daglige arbeidet, men fortsatte som en av tre bestyrere frem til 1872. I 1872 overtok Pauss etter Hartvig Nissen i «triumviratet» av bestyrere og medeiere ved siden av Johan Carl Keyser og Einar Lyche. Etter at Keyser og Lyche trakk seg ut eide Pauss skolen sammen med Andreas Martin Corneliussen, før han ble eneste bestyrer og eneeier i 1900.

Fra andre halvdel av 1870-årene til 1899 bodde han i toppetasjen i skolebygningen i Øvre Vollgate 15 som han også eide sammen med sine medbestyrere.[6] Han overtok leiligheten etter Hartvig Nissens enke og barn som delvis også arbeidet ved skolen. I 1897 kjøpte han eiendommen i Niels Juels gate 56 der skolen fortsatt holder til, og fikk oppført den nåværende skolebygningen etter tegninger av Henrik Nissen. Han etablerte dermed skolen der den ligger idag, og ble skolens andre grunnlegger.

Kampen for jenters utdanning

[rediger | rediger kilde]

Nissens Pikeskole stod i hans bestyrertid i spissen i den politiske kampen for å la jenter få adgang til middelskoleeksamen og for å bygge ut høyere utdanningstilbud til kvinner. I 1877 henvendte bestyrerne B.C. Pauss, J.C. Keyser og Einar Lyche ved Nissens Pikeskole seg til Kirke- og undervisningsdepartementet og la frem et forslag til lov om middelskoleeksamen for jenter,[7][8] som ble startskuddet for en omfattende åpning av adgangen til høyere utdannelse for kvinner. Stortinget støttet forslaget og året etter fikk Nissens Pigeskole som første skole rett til å holde middelskoleeksamen for jenter. Blant de første elevene som meldte seg opp på middelskolekurset på Nissens Pikeskole var Cecilie Thoresen og Anna Bugge; selv underviste Pauss dem i tysk. Etter å ha tatt eksamen i 1879 ønsket Thoresen å gå videre med examen artium, som fortsatt bare var åpen for menn. Hun samarbeidet med venstrepolitikeren Hagbart Berner, som fremmet et privat lovforslag overfor Stortinget. Dette ble vedtatt 30. mars 1882. Thoresens kamp for retten til utdanning gav støtet til etableringen av Diskusjonsforeningen Skuld og siden Norsk Kvinnesaksforening.

Norges første jentegymnas

[rediger | rediger kilde]

Høsten 1887 etablerte Nissens Pikeskole etter initiativ fra Pauss også en artiumsklasse for jenter. Klassen hadde ti elever, seks gikk opp til examen artium som privatister og fem bestod. På grunn av svak etterspørsel ble det ikke startet en ny klasse. Den siste delen av livet, etter at han var blitt skolens eneeier, arbeidet Pauss igjen for å etablere et gymnas for jenter. Han tok i samarbeid med to andre pikeskoler (Berle og Olaf Berg) i 1900 initiativ til et fellesgymnas, der skolene samarbeidet om undervisningen og tok ansvar for ett årskull hver. Nissens Pikeskole startet opp med 26 artiumselever i 1901 og 14 – blant dem Pauss' datter Karoline Louise – tok examen artium som privatister i 1904. Dette prosjektet opphørte i 1905 på grunn av sviktende etterspørsel. Først i 1920 etablerte Nissens Pikeskole igjen gymnas for jenter, det da eneste eksamensberettigede pikegymnaset i Norge.

Lærerskolen for kvinner

[rediger | rediger kilde]

Bernhard Pauss var også bestyrer for Nissens Pikeskoles seminar, som frem til 1882 var den eneste høyere utdanningsinstitusjonen i Norge som var åpen for kvinner. Lærerutdannelsen ble i 1891 omorganisert som en toårig lærerskole med navnet Nissens Pigeskoles Seminarium, skiftet i 1900 navn til Kristiania Privatseminar og i 1902 til Kristiania Lærerskole, samtidig som lærerskolen ble treårig.

Barnehage og andre prosjekter

[rediger | rediger kilde]

I 1900 opprettet Nissens Pikeskole en egen barnehage under ledelse av Henriette Pauss og Ragnhild Scheel. Barnehagen tok imot «smaagutter og smaapiger», i motsetning til skolen og seminaret som kun var åpent for kvinner. Dermed kunne Nissens Pikeskole tilby et komplett løp med «Barnehave – Pigeskole – Gymnasium – Seminar».

Nissens Pikeskole bidro også til opprettelsen av Husholdningsskole for unge damer i Christian Augusts gate, der Bernhard Pauss og ektefellen Henriette Pauss var medlemmer av styret.

Andre aktiviteter

[rediger | rediger kilde]
Fil:Bernhard Pauss (cropped).jpg
B.C. Pauss som gammel. Maleri, Hartvig Nissens skole

Ved siden av sitt virke ved Nissens Pikeskole hadde Bernhard Pauss en rekke andre stillinger i kirken og innen undervisning ved forskjellige institusjoner. Han var i perioden 1868–1882 også lærer i tysk og religion ved Krigsskolen; i statskalenderen for 1871 er han en av Krigsskolens 18 lærere; en av kollegene, Johan Altenborg Paus, er en fjern slektning.[9] I adresseboken for 1879 er han en av Krigsskolens femten faste lærere.[10] I 1872 ble han i tillegg utnevnt av biskop Jens Lauritz Arup til klokker og lærer ved Tukthuset;[11] stillingen innebar ansvar for undervisningen ved Tukthuset, som foregikk i kirkelig regi, og han ble etterfulgt i stillingen av teologen Sønke Sønnichsen året etter. Han var videre aftensangprest i Christiania og forrettet regelmessig gudstjenester i Trefoldighetskirken og slottskapellet. I forbindelse med besøk i hjembyen hendte det også at han forrettet gudstjenester i Tangen kirke i Drammen.[12]

Han var medlem av representantskapet i Christiania Bank og Kreditkasse. I 1889 var han medstifter av Kristiania Sprogforening. Han deltok i arbeidet med Lov om høiere Almenskoler av 1896 som medlem av underkomiteen for pikeskolene, som også deltok i skolelovkommisjonens arbeid. Pikeskolekomiteen bestod av Pauss, hans mangeårige kollega Ragna Nielsen og Henriette Wulfsberg. I arbeidet i komiteen dannet Pauss og Wulfsberg et flertall som Nielsen var uenig med på flere punkter. Pauss og Wulfsberg var tilhengere av pikeskoler, mens Nielsen stod for en mer konsekvent likestillingslinje og var ivrig tilhenger av fellesundervisning.[13][14]

Politisk stod han nær stod avisen Fædrelandet og etterfølgeren Landsbladet, som ble redigert av Vilhelm Aubert og som hørte til det moderate Høyre. Denne avisen stod til venstre for det konservative Morgenbladet, men var likefullt del av høyrepressen. Han var blant navnene Landsbladet reklamerte med som skribenter ved grunnleggelsen.[15]

I 1906 var han en av «Barnevennene» som stod bak en «Barnehjælpsdag» i Christiania, sammen med blant andre Gina Krog, Katti Anker Møller og en rekke andre prominente personer.[2]

Lærebøker

[rediger | rediger kilde]
Fil:Pauss og Corneliussen, Læsebok i morsmaalet, 1907.jpg
Pauss og Corneliussen, Læsebok i morsmaalet, 1907.

Bernhard Pauss skrev og redigerte en rekke lærebøker. Sammen med Hartvig Lassen utgav han fra 1873 en rekke lesebøker i tysk, som hadde en dominerende stilling i skolens tyskundervisning i mange tiår. Sammen med Lassen utgav han også Læsebog i Modersmaalet (fra 1884), som etablerte en varig læreboktradisjon for folkeskolen og som utkom i tallrike utgaver gjennom 74 år frem til 1958.[16] Læsebog i Modersmaalet utkom åtte år før Nordahl Rolfsens Læsebog for Folkeskolen, og var «den siste store parade av dansk litteratur i barneskolens lesebøker, samtidig som vi skimter konturene av den norske litterære gullalder».[17] Et gjennomgående grep i lærebøkene er en «dannelsesreise», fra «klassiske fabler via folkekultur, klassisk kultur og skildringer av menneskers kamp med naturens makter til dikt om himmelsk og jordisk fedreland». Jon Smidt skriver at «mye av innholdet i Pauss og Lassens bok kan leses som en innføring i en borgerlig-akademisk kulturs referanser».[18]

Den norske Santalmisjon

[rediger | rediger kilde]
Fil:Santalen 1908, Bernhard Pauss.jpg
Santalen 20. januar 1908: «Skolebestyrer Bernhard Pauss, Redaktør af 'Santalen' i 25 Aar. Født 6te April 1839, død 9de November 1907»

Bernhard Pauss var en av de tidlige lederne i Den norske Santalmisjon, som var virksom som misjons- og humanitær organisasjon blant santalfolket i India. Santalmisjonens teologiske forankring i lutherdommen ble kombinert med et internasjonalt utsyn og et moderat, tidvis mer sosialt progressivt engasjement. Dette skilte dem fra mer pietistiske og konservative grupper i Norge, og bidro til at de i større grad identifiserte seg med statskirkens teologi og verdier. Han var formann for organisasjonens sentralkomité fra 1887 til 1907, som etterfølger etter den radikale legen og politikeren Oscar Nissen. Han grunnla og var den første redaktøren for Santalen fra 1883 til 1907. Etter hans død overtok Henriette Pauss redaktørvervet.

En landsby i Assam i India, Pauspur (også skrevet Pausspur), ble oppkalt etter ham av misjonærer knyttet til Santalmisjonen.[19][20] Landsbyen var en del av Mornai Tea Estate og nevnes så tidlig som 1896 i Santalen.[21] Den hadde egen kirke, Pauspur kirke, som stod ferdig i 1939.[22]

Privatliv

[rediger | rediger kilde]
Fil:Paus family portrait NFB-18645.jpg
B.C. Pauss, ektefellen Henriette Pauss, sønnene Augustin Paus, Nikolai Nissen Paus og George Wegner Paus, og døtrene Henriette Wegner Paus og Karoline Louise Paus
Foto: Gustav Borgen, ca. 1900

Ekteskap

[rediger | rediger kilde]

Han ble gift i 1865 i Genève med den sytten år eldre læreren Augusta Thoresen (1822–1875), datter av trelasthandler og skipsreder i Christiania Hans Thoresen og Anna Ramstad. Hun døde i 1875.

Et år etter at hans første kone var død giftet han seg på nytt i Gamle Aker kirke 10. juli 1876[23] med senere førstelærerinne ved Nissens Pikeskole Anna Henriette Wegner (f. 1841 på Frogner Hovedgård), datter av godseier, verkseier, trelasthandler og generalkonsul Benjamin Wegner og Henriette Seyler; svigermoren hadde vært medeier i sin families bank Berenberg Bank i Hamburg, mens svigerfaren hadde store industriinteresser innen bergverk og trelasthandel i Norge. Hans andre ektefelle var langt mer formuende enn ham selv, og var medeier i Hafslund hovedgård 1875–1894; hennes familie hadde eid Frogner Hovedgård og hadde solgt Frognerseteren til Thomas Heftye i 1864. Hun var guddatter av Karen Wedel-Jarlsberg og var venninne med Gina Krog siden ungdomsårene, da de var nærmeste naboer i Kristian Augusts gate 17–19 (nå Domus Juridica).

Etterkommere

[rediger | rediger kilde]
Fil:Grave of Bernhard Pauss, Anna Henriette Pauss, Augusta Pauss and Evald Pauss, Vår Frelsers gravlund, Oslo.jpg
Grav for Bernhard Pauss, Anna Henriette Pauss, Augusta Pauss og Evald Pauss på Vår Frelsers gravlund

Bernhard Pauss hadde seks barn. Hans eneste barn i første ekteskap, Evald Pauss (1866–1890), ble en av de første legene ved det nyetablerte epidemilasarettet som ble til Ullevål sykehus. Evald Pauss døde av difteri som han ble smittet av i tjenesten som turnuskandidat, og ble begravet på statens bekostning i 1890.

Bernhard Pauss' fikk fem barn i sitt andre ekteskap:

  • kirurg, sykehusdirektør og president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus (f. 1877)
  • lærer ved Nissens Pikeskole Henriette Wegner Paus (f. 1879)
  • ingeniør og industrileder Augustin Thoresen Paus (f. 1881)
  • advokat og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus (f. 1882)
  • Karoline Louise Paus (f. 1884)

To av hans sønnesønner ble oppkalt etter ham: Industrilederen Bernhard Paus (f. 1909) og kirurgen Bernhard Cathrinus Paus (f. 1910); han var også morfar til kvinnesakskvinnen Henriette Bie Lorentzen og farfar til barnelegen og kvinnesakskvinnen Eva Gram. Han har etterkommere med slektsnavn bl.a. Paus, Wessel, von Pirquet (etterkommere av Clemens von Pirquet), Gram o.a.

Folketellinger

[rediger | rediger kilde]

Han bodde ifølge adresseboken for 1866 i Ekebergveien 1 (dvs. Oslo Hospital)[24] og deretter ifølge adressebøkene for 1871 og 1874 i Wergelandsveien 3 rett overfor Grotten.[25][26] En gang mellom 1875 og 1879 flyttet han og familien inn i toppleiligheten i Øvre Vollgate 15 (nå Bokhandelens hus), der Nissens Pikeskole holdt til i de lavere etasjene.[27] Bygningen ligger drøyt hundre meter unna Stortinget, som er tegnet av samme arkitekt i en lignende stil. De bodde der til 1899, da Nissens Pikeskole flyttet til den nye skolebygningen i Niels Juels gate 56 mens de selv flyttet til Eilert Sundts gate 11.[28] Folketellingene viser at de hadde inntil tre tjenestepiker. Om somrene bodde de i Son.

Gravsted

[rediger | rediger kilde]

Bernhard Pauss er begravet på Vår Frelsers gravlund med sine to ektefeller og sin eldste sønn.

Slektsnavn og livssyn

[rediger | rediger kilde]

Familienavnet ble vanligvis skrevet Pauss i hans levetid, men barna begynte å bruke den eldre skrivemåten Paus, og også Bernhard er noen ganger omtalt med denne skrivemåten. Bernhard og Henriette Pauss var begge offentlig kjente, aktive kristne, ikke minst som lederskikkelser i santalmisjonen, men hverken deres foreldre eller barn utmerket seg som spesielt religiøse; sønnesønnen med samme navn ble leder for Den norske frimurerorden og var gift med Brita Collett Paus, kjent for sitt engasjement i den katolske kirken.

Bildegalleri

[rediger | rediger kilde]

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]
Fil:Bernhard Cathrinus Pauss, post portem-portrett, november 1907.jpg
Post mortem-fotografi av B.C. Pauss, november 1907
Foto: Gustav Borgen

Einar Boyesen skrev i Norsk biografisk leksikon at

«Pauss' styrke var ikke administratorens; men hans milde personlighet vant alle, unge som eldre, elever som lærere, og gjorde ham til en avholdt pedagog. Som faglærer forstod Pauss å interessere sine elever for morsmålets og den tyske litteratur; hans poetiske naturell og følsomme sinn meddelte sig til de unge på en måte som for mange betydde at de blev glade i diktning resten av sitt liv. Imidlertid satte Pauss dypest spor i norsk skole som lærebokforfatter. (...) Særlig vant bøkene for de høiere skoler en betydelig anseelse og inntok en dominerende stilling like inn i dette århundre.»

Einar Boyesen[29]

Det finnes minst to malte portretter av ham. Det ene henger i Hartvig Nissens skole (tidligere Nissens Pikeskole), mens det andre eies av Oslo Museum. Det finnes også en rekke portretter av ulike fotografer, herunder mange portretter av Gustav Borgen gjennom de siste to tiårene av hans liv til og med post mortem-portrett.

Bernhard Pauss tilhørte det som kan anses som et av de mest strukturelt betydningsfulle dynastiene knyttet til den tidlige utviklingen av kvinners medborgerskap, kvinners utdanning og organisert kvinnesaksarbeid i Norge på 1800-tallet. Det som gjør familien kvinnehistorisk betydningsfull er ikke isolerte «store kvinner», men kontinuiteten over generasjoner, hvordan kvinnesaksarbeidet gjennomsyret familien og dens nettverk, den stillferdige men betydningsfulle institusjonelle innflytelsen som også Bernhard og Henriette Pauss hadde og som bidro til å skape et rom for kvinner, og måten kvinner og menn jobbet sammen for å normalisere kvinners samfunnsrolle lenge før politisk likestilling ble en realitet.

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ På bøker mest B. Pauss; også B.C. Pauss
  2. ↑ Han var oppkalt med navnet etter sin mormor og morfar Cathrine Fegth og Bent Salvesen. Storebroren ble oppkalt etter farmoren og farfaren. I begge tilfeller var det snakk om fonetisk oppkalling – navnene lignet lydmessig, selv om de ikke hadde samme etymologiske opphav.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Morgenbladet. 1901-07-24. 
  2. ↑ 2,0 2,1 «Morgenbladet». 27. mai 1906. s. 3. 
  3. ↑ Andet Tillæg til Illustreret Familieblad. Horten. 1907. 
  4. ↑ Festskrift i Anledning af Gymnasiesamfundet Fraternitas' 50-Aarsjubilæum, Drammen, Samfundet, 1901
  5. ↑ Luthersk kirketidende. Luther forl. 1867. s. 240. 
  6. ↑ «Christiania Intelligentssedler». 8. mars 1873. s. 74. 
  7. ↑ Nissens pikeskole. Cappelen. 1924. s. 61. 
  8. ↑ Ot.prp. 23. 1878. 
  9. ↑ Norges statskalender. xx: Kommuneforl. 1871. s. 184. 
  10. ↑ Adressebog for Christiania by. Christiania. 1879. 
  11. ↑ «Dagbladet». 13. juni 1872. «Til Klokker og Lærer ved Tugthuset er af Kristiania Stifts Biskop udnævnt Kand. theol. B. Pauss» 
  12. ↑ «Drammens Blad». 19. juli 1874. 
  13. ↑ Vilhelm Haffner, Innstillinger og betenkninger fra kongelige og parlamentariske kommisjoner, departementale komiteer m.m.; 1814–1924, s. 412, Fabritius, 1925
  14. ↑ Nylænde. no. 1891. s. 216. 
  15. ↑ Norsk skoletidende. Norsk skoletidende. 1892. 
  16. ↑ Sverre Sletvold, Norske lesebøker 1777-1969, Trondheim, Universitetsforlaget, 1971, s. 120
  17. ↑ Sletvold s. 123
  18. ↑ Jon Smidt (2013). Læreboka: studier av ulike læreboktekster. Akademika. s. 233–237. ISBN 9788232101528. 
  19. ↑ Johan Nyhagen, Santalmisjonens historie; med særlig henblikk på utviklingen i India og Norge, bd. 2, Oslo, 1968, s. 267
  20. ↑ The Thirtieth Annual Report of the Indian Home Mission to the Santhals for the Year 1896–97 Arkivert 26. juni 2015 hos Wayback Machine., Ebenezer: Indian Home Mission's Press, 1897, s. 41
  21. ↑ Bahr, Halfdan (20. september 1896). «Fra Assamkolonien (Brev fra Halfdan Bahr; skrevet kort før hans Død)». Santalen. 14 (9): 139. «Folkene fra Pauspur, Hertelpur og Mornaithehaven d.v.s. de herværende Kristne, søker Kirken i Mornithehaven» 
  22. ↑ Hodne, Olav (1992). Santalmisjonens historie: med særlig henblikk på utviklingen i India og Norge 1867–1967. 3. Oslo: Den norske santalmisjon. s. 281. «I 1939 kunne misjonens formann innvie en ny kirke for kamarene i Pauspur [...] atskillige er blitt døpt i årenes løp i Dingdinga, Mornai og Pauspur.» 
  23. ↑ Gamle Aker prestekontor Kirkebøker, F/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1873–1881, s. 263
  24. ↑ Christiania bykalender. Christiania: Det Forrige Lehmannske Bogtrykkeri. 1866. s. 65. 
  25. ↑ Veiviser for Christiania By for. Christiania. 1871. s. 69. 
  26. ↑ Veiviser for Christiania By for. Christiania. 1874. s. 80. 
  27. ↑ Folketelling 1885
  28. ↑ Folketelling 1900
  29. ↑ Einar Boyesen, «Bernhard Cathrinus Pauss», i Norsk biografisk leksikon, bd. X, Aschehoug, 1949, s. 629
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Bernhard_Cathrinus_Pauss&oldid=82971»