Vitenskapsåret 1962
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Vitenskapsåret 1962 |
| 1961 | 1962 | 1963 | 1964 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Land Danmark | Frankrike | Japan | Norge | Sverige | Sør-Korea | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1962 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1962.
Hendelser
[rediger | rediger kilde]Astronomi og romfart
[rediger | rediger kilde]- 26. februar - Den amerikanske astronauten John Glenn gjør tre omløp rundt jorden i en Mercurykapsel [1].
- 10. juli - Satelliten Telstar skytes opp, og sender seinere samme dag de første direktesendte TV-bildene fra USA til Frankrike.[2]
- Den amerikanske romsonden Mariner 2 passerer Venus [3].
- En liten rakett fanger sterk røntgenstråling i stjernebildet Svanen.[4]
- Emile Zuckerkandl og Linus Pauling publiserer et skrift om det som kommer til å bli kjent som konseptet med «molekylær klokke».[5][6]
- Joseph Murray utfører den første nyretransplantasjonen fra en avdød.[7]
Utdypende artikkel: Meteorologiåret 1962
- 27. september – Rachel Carson publiserer Den tause våren (The Silent Spring).
Prisvinnere
[rediger | rediger kilde]- ACS Award in pure chemistry: Harden M. McConnell
- Albert Lasker Basic Medical Research Award tildeles Choh H. Li
- Brinellmedaljen: Magnus Tigerschiöld
- Copleymedaljen: Cyril Hinshelwood
- Darwinmedaljen: George Gaylord Simpson
- De Morgan-medaljen: Max Newman
- Fieldsmedaljen: Lars Hörmander og John Milnor
- Nobelprisen:[8]
- Wollastonmedaljen: Leonard Hawkes [9]
Fødsler
[rediger | rediger kilde]- 23. november – Ariel Goobar, svensk astrofysiker
- 18. juni - Lisa Randall, amerikansk teoretisk fysiker
- 29. juni - George D. Zamka, amerikansk astronaut
- 20. september - Jim Al-Khalili, irakskfødt britisk teoretisk fysiker og populærvitenskapelig formidler
Dødsfall
[rediger | rediger kilde]| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | fødselsår | Bilde | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Februar | 19. | Georgios Papanikolaou |  gresk USA-amerikansk |
oppfinner av celleprøver (Pap-testen) | 78 | 1883 | [10] | |
| 28. | Eva von Bahr |  svensk |
fysiker og folkehøyskolelærer | 87 | 1874 | [11] | ||
| Mars | 24. | Auguste Piccard |  sveitsisk |
fysiker, oppfinner og oppdagelsesreisende | 78 | 1884 | [12] | |
| Mai | 13. | Henry Trendley Dean | USA-amerikansk |
forsker innen tannhelse | 68 | 1893 | ||
| November | 18. | Niels Bohr |  dansk |
fysiker | 77 | 1885 | [13] | |
| Desember | 24. | Emil Artin |  østerriksk USA-amerikansk |
matematiker | 64 | 1898 | [14] | |
| Wilhelm Ackermann |  tysk |
matematiker | 66 | 1896 |
.jpg)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ 20:e århundrades När Var Hur - 1962, Bernt Himmelstedt, Forum, 1999
- ↑ CED in the History of Media Technology (lest 11. april 2011)
- ↑ Så funkar universum, James Muirden
- ↑ Så funkar rymden, Stuart Atkinson, 1990
- ↑ Horizons in Biochemistry: Albert Szent-Györgyi dedicatory volume. New York: Academic Press. 1962. s. 189–225.
- ↑ Morgan, Gregory J. (1998). «Emile Zuckerkandl, Linus Pauling, and the Molecular Evolutionary Clock, 1959-1965». Journal of the History of Biology. 31: 155-178.
- ↑ Machado, Calixto (2005). «The first organ transplant from a brain-dead donor». Neurology. 64: 1938–42.
- ↑ «Nobelpriset». Besøkt 10. april 2011.
- ↑ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 14. april 2011.
- ↑ Papanicolaou, George Nicholas i Deutsche Nationalbibliothek
- ↑ (sv) Eva V J Bergius i Svenskt biografiskt lexikon
- ↑ (no) «Auguste Piccard» i Store norske leksikon
- ↑ (no) «Niels Bohr» i Store norske leksikon
- ↑ (no) «Emil Artin» i Store norske leksikon
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata