Thorvald Lammers

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Thorvald Lammers

Thorvald Amund Lammers (født 15. januar 1841 i Modum, død 8. februar 1922 i Aker (nå Oslo) var en norsk jurist, komponist, operasanger (baryton) og kordirigent. Han var Norges betydeligste mannlige sanger på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Thorvald Lammers var gift med sangerinnen Mally Lammers.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Oppvekst og familie[rediger | rediger kilde]

Thorvald Lammers var sønn av Amund Lammers (1804–71), direktør på Sølvverket, senere bergmester ved Det vestenfjeldske bergmesterdistrikt og Marie Pauline Schult (1816–90).[1] Thorvald Lammers tilbrakte derfor sin barndom og første ungdom på Kongsberg.[2] Han var brorsønn av Gustav Adolph Lammers.[3] Gjennom sin kone var han svoger av brødrene Sars og Eva Nansen, og svigersønn av Michael og Maren Sars.[4]

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Thorvald Lammers fikk sangundervisning av sin mor som selv hadde en vakker stemme.[5] Fiolintimer fikk han hos organist Kleve, far til komponisten Halfdan Cleve.[2][6] Han spilte allerede som tiåring fiolin, bratsj og piano.

Han tok examen artium i 1858 og juridisk embetseksamen 1865.[2] Han arbeidet en tid som advokatfullmektig (1865–1866), og som dommerfullmektig (1867–1870).[4]

Som student deltok Lammers aktivt i musikklivet og sang i kor under ledelse av Johan Didrik Behrens. Hans lærer i sang var på dette tidspunkt Otto Winther-Hjelm.[6]

1870 til 1879[rediger | rediger kilde]

Barytonen Lammers' stemme utviklet seg positivt, og i 1870 fikk han ved hjelp av kunstnerslekten Arbo, muligheten til å reise utenlands.[6] I 1870 studerte han under Fritz Ahrlberg i Stockholm. Fra 1871 til 1873 oppholdt han seg i Milano, og studerte der først under Corsi og deretter Francisco Lamperti.[2][6] Vinteren 1873 til 1874 opptrådte han i Treviglio og Modena, og utførte basspartiene i flere operaer, blant annet i Norma og Il trovatore.[2] Sommeren 1874 vendte han hjem.[2]

1874–1877 jobbet han ved Christiania Theater. I denne perioden fremførte han samtlige store basspartier i de operaene som ble satt opp i teatret. Det dreide seg om blant annet Leporello, Figaro, Rocco (Fidelio), Caspar (Freischütz), Mefistofeles, Marcel (Les Huguenots av Giacomo Meyerbeer), Walter Fürst (Wilhelm Tell), Landgreven (Tannhäuser), Kalchas (Ifigenia) og Bartholo (Barberen).[2]

Da teatret brant ned måtte han se seg om etter noe annet. Høsten 1877 hadde han gjesteroller i Stora Teatern i Stockholm (Leporello, Wilhelm Tell og Plumket).[2] Våren 1878 var han i London, og vinteren 1878-79 i Tyskland. Særlig det sistnevnte oppholdet fikk stor betydning for ham, og han studerte ulike sangmetoder, musikkteori og kirkemusikk. Han fordypet seg også særlig i sjangeren romansesanger.[7] Samtidig med Lammers i Leipzig var blant andre Edvard Grieg.[8] Lammers var en av de sangere Grieg satte aller mest pris på.[9]

Grieg hadde i Leipzig foreslått for Lammers at han skulle reise hjem til Oslo, og der stifte et blandet kor. Lammers fulgte oppfordringen, og i 1879 stiftet han Korforeningen, den senere Cæciliaforeningen, som han dirigerte i tretti år. Koret hadde sin første konsert i 1880, med Cherubinis requiem i c-moll. Han var også dirigent for sangforeningen Ossian fra stiftelsen i 1892.

Kampen om kirkerommet[rediger | rediger kilde]

I 1880-årene ville Lammers fremføre Bachs pasjoner i kirken og fikk nei av Kirkedepartementet som ikke ønsket kirkene som konsertlokale. Først da han anket til kongen fikk han løyve.[10] Den første konsert han ledet i en kirke, var med Messias av Händel 7. mai 1881 og hans nystiftede Korforeningen.[11][12] Han reiste også rundt og holdt kirkekonserter, der han sammen med Mally fremførte salmer og religiøs folkemusikk, men fikk avslag da de ønsket å fremføre Draumkvedet.[10]

Thorvald Lammers hadde kunstnerlønn fra 1899.[4]

Arven etter Thorvald Lammers[rediger | rediger kilde]

Gravstøtten til Mally og Thorvald Lammers til venstre i bildet, rager høyest på Æreslunden i Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Lammers komponerte en rekke sanger og verker for kor. Han var også viktig for norsk folkemusikk. Inspirert av Moltke Moes forelesninger i 1890-årene begynte han å synge ballader fra M. B. Landstads Norske Folkeviser i turneer over store deler av Norge. Han gav også ut to hefter kalt Norske Folkeviser: Tekst og toner (1901 og 1902) som kom i flere opplag.

Han har utgitt boken «Store Musikere» (Aschehoug & co, 1912). Den starter med J.S. Bach, som han var en stor beundrer av, og avsluttes med Schumann.

Han spilte inn akustiske 78-plater for Brødrene Johnsen A/S (The Gramophone Company) og Columbia.

Gravsted[rediger | rediger kilde]

Han er gravlagt sammen med sin kone i æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

Musikkverk[rediger | rediger kilde]

  • Fred, oratorium. Tekst: Bjørnstjerne Bjørnson.[13]
  • Legende, korverk for blandet kor og orgel.[13]
  • I ungdommen, korverk for blandet kor og orgel.[13]
  • Hymne, korverk for blandet kor og orkester. (Opus 24). Til Henrik Wergelands tekst Cæcaris.[14]
  • Sølvet, korverk.[13]

Skriftverk[rediger | rediger kilde]

  • Sanger. 1841-1922.[15]
  • Norske folkeviser: tekst og toner. 1 (1901)[16]
  • Norske folkeviser: tekst og toner. 2 (1902)[17]
  • Store Musikere:Skildringer fra Musikhistorien. (1912)[18]
  • En tylft stev: for sang og piano: for en mellemstemme.[19]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Falck-Muus, Rolf (1949). Bergsmannsutdannelsen i gamle dager: norske bergmenn til Sverige som ledd i utdannelsen. Stockholm. s. 120. 
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 2,7 Elling, Catharinus: Thorvald Lammers i Nordisk Musik-Tidende 1884 nr. 11.
  3. Moe, Steinar. (2009, 13. februar). G A Lammers. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 29. mars 2014 fra http://nbl.snl.no/G_A_Lammers
  4. 4,0 4,1 4,2 Bjørkøy, Svein. (2009, 13. februar). Thorvald Lammers. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 25. januar 2015 fra https://nbl.snl.no/Thorvald_Lammers.
  5. Kjente menn og kvinner: fra deres liv og virke. Oslo: Dybwad. 1927. s. 43. 
  6. 6,0 6,1 6,2 6,3 Kjente menn og kvinner: fra deres liv og virke. Oslo: Dybwad. 1927. s. 44. 
  7. Kjente menn og kvinner: fra deres liv og virke. Oslo: Dybwad. 1927. s. 45. 
  8. Libæk, Rudolf J. (1979). Norges eldste oratoriekor Cæciliaforeningen gjennom 100 år: 1879 - 1979. [Oslo]: Cæciliaforeningen. s. 12. 
  9. Grieg, Edvard (1843-1907) (1998). Brev i utvalg: 1862-1907. Oslo: Aschehoug. s. 32. ISBN 8203222463. 
  10. 10,0 10,1 Skartveit, Andreas (12. august 2016). «Kampen om kyrkjerommet». Dag og tid. s. 21. «Songaren og kordirigenten Thorvald Lammers ville i 1880-åra framføre Bachs pasjonar i kyrkja. Det vart nekta av Kyrkjedepartementet og han måtte anke til kongen for å få lov.» 
  11. Aftenposten 1881.05.06. Norge;Oslo;;Oslo;;;;. 6. mai 1881. 
  12. Kjente menn og kvinner: fra deres liv og virke. Oslo: Dybwad. 1927. s. 41. 
  13. 13,0 13,1 13,2 13,3 Katalog for blandet kor. Oslo: Norsk musikforl. 
  14. Lammers, Thorvald (1841-1922) (sanger, komponist og dirigent) , Wergeland, Henrik (1808-1845) (dikter) (forsker, diplomat, humanist, oppdagelsesreisende). Mus.ms.a 6611 Thorvald Lammers: "Hymne", op. 24. 
  15. [Lammers, Thorvald. Sanger. 1841-1922]. NO. [død lenke]
  16. Norske folkeviser: tekst og toner. Kristiania: Aschehoug. 1901. 
  17. Norske folkeviser: tekst og toner. Kristiania: Aschehoug. 1902. 
  18. Lammers, Thorvald (1912). Store Musikere: Skildringer fra Musikhistorien. Kristiania: Aschehoug. 
  19. Lammers, Thorvald (1940). En tylft stev: for sang og piano : for en mellemstemme. Oslo: Norsk musikforlag. 
Autoritetsdata