Wei Zhuang

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Wei Zhuang

Wei Zhuang (tradisjonell kinesisk: 韋莊, forenklet kinesisk: 韦庄, pinyin: Wéi Zhuāng, Wade-Giles: Wei Chuang, født 836 i Duling nær Chang'an i Kina, død 910), stilnavn: Duanyi (端己), var en kinesisk dikter og kansler på Tangdynastiets tid. Han er best kjent for sin poesi, holdt i stilretningene shi og ci.

Hans diktning er representert i den viktige 1700-talls-antologien Tre hundre Tang-dikt.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han synes å ha begynt sin embedsmannskarriere i en alder av 44, etter at han bestod den høyeste grad av embedsmannseksamenene.

Hans forfatterskap kretset først om vennskap og festligheter ved hoffet. I 880 ble hovedstaden Chang'an ble herjet av Huang Chaos opprør, og hoffet flyktet til Sichuan. Men Wei kunne ikke være med; han var opprørernes fange. Det syners som om hans lange dikt Fru Qins ballade (秦妇吟) bygger på hans opplevelser da.

Etterpå la Wei ut på en omvandrende tilværelse som skulle vare i ti år.

Han tok jinshi-eksamenen i 894, og kunne da få en høy post i embedsverket. Men i 896 bragte Li Maozhens opprør seg ny ustabilitet.

I 901 erklærte Wang Jian seg som hersker over Shu. Wei ble etterhvert statsminister i Shu-riket. Wei hadde kanskje fornemmet at Tangdynastiet vær undergangen næt, og knyttet seg derfor til dette nye kongedømmet med sete i Chengdu. Han tilbragte sine siste år med kompilasjon av Tang-poesi og med sin egen diktning.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Ci hai bian ji wei yuan hui (辞海编辑委员会). Ci hai (辞海). Shanghai: Shanghai ci shu chu ban she (上海辞书出版社), 1979.
  • John Timothy Wixted: The Song-poetry of Wei Chuang (836-910 A.D.), Arizona State University, 1979.
  • Robin D.S. Yates: Washing Silk, Harvard University Press, 1988.
  • Bruce E. Carpenter: «Problems of Style in the Tz’u Poetry of Wei Chuang», i Bulletin of Tezukayama University (Tezukayama Daigaku kiyo), Nara, 1975, s. 25–52.
  • Wang, Shuizhao, "Wei Zhuang". Encyclopedia of China, 1st ed.
Autoritetsdata