Pilormer

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Pilormer
Nomenklatur
Chaetognatha
Leuckart, 1854
Populærnavn
pilormer
Hører til
bilaterier,
vevsdyr,
dyr
Økologi
Antall arter ca. 100
Habitat saltvann
Utbredelse hele verden
Inndelt i

Pilormer (Chaetognatha) (gresk: chaite, «langt hår» og gnathos, «kjeve») er ei rekke av små, ormeliknende dyr.

Pilormene består av ca. 100 kjente arter som alle lever i saltvann. Lengden varierer fra 2 mm til om lag 10 cm. De har ikke organer for bevegelse, og regnes derfor som plankton. Pilormene er kjøttetere og beiter på annet dyreplankton – særlig hoppekreps og fiskelarver. De sporer byttet ved at de oppfatter vibrasjoner i vannet. De er sjøl bytte for større planktonetere.

Viktige arter i norske farvann er Eukrohnia hamata og arter av slekten Sagitta.

Slektskap[rediger | rediger kilde]

Hvor pilormene hører hjemme i dyrenes stamtre, er fremdeles uavklart. Man har lenge trodd at de er deuterostomier på grunnlag av embryologien, men nyere studier peker heller mot slektskap med protostomiene. [1] Rundormer har vært foreslått som mulige slektninger.[2]

Pilormer er små og bløte og det finnes ingen sikre fossiler etter dem. Det er imidlertid mulig at i alle fall noen av de mikrofossilene som vanligvis grupperes som conodonter egentlig er fossiler av pilormer.[3] Om dette er tilfelle, har pilormer en rik og godt beskrevet fossil historie.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Cavalier-Smith, T (juli 1998). «A revised six-kingdom system of life.». Biological reviews of the Cambridge Philosophical Society. 73 (3): 203-66. PMID 9809012. Besøkt 6. november 2015. 
  2. Matus, D. Q.; m.fl. (2006). «Broad taxon and gene sampling indicate that chaetognaths are protostomes». Current Biology. 16 (15): R575–R576. PMID 16890509. doi:10.1016/j.cub.2006.07.017. 
  3. Szaniawski, H. (2002). «New evidence for the protoconodont origin of chaetognaths» (PDF). Acta Palaeontologica Polonica. 47 (3): 405. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata