Dette er en god artikkel.

Per Jacobsen (kunstløper og motstandsmann)

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Per Jacobsen

Per Jacobsen (1911–1944) var en norsk kunstløper og motstandsmann under andre verdenskrig. Han ble norgesmester i kunstløp i 1931 og 1932, og var aktiv i den norske motstandsbevegelsen før han til slutt døde i tysk fangenskap.[1]

Tidlig liv og utdanning

[rediger | rediger kilde]

Per Jacobsen ble født i Kristiania (nå Oslo) som sønn av Sigval Jacobsen (1867–1928) og Agathe Backer Røed (1876–1925). Familien bodde i Middelthuns gate 14. Han var den yngste i en søskenflokk på tre, Sigval Jacobsen (1907–1979) og Elisabet Schenck Jacobsen (1909–1949). Jacobsen tok middelskoleeksamenFagerborg skole i 1927.[2] Deretter studerte han økonomi og revisjon[1][3], men det var som kunstløper han først ble kjent, etter å ha vunnet norgesmesterskapet to år på rad, i 1931 og 1932.[4][5]

Andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Under den tyske invasjonen av Norge i april 1940 kjempet Jacobsen i Oppland-distriktet. Etter Norges kapitulasjon ble han en aktiv deltaker i motstandsbevegelsen.[1] Han var medlem av gruppen Skylark A, etablert av Secret Intelligence Service i september 1940.[6] Han spilte en viktig rolle i flere motstandsoperasjoner, inkludert å assistere med flukten til motstandsmannen Max Manus fra Ullevål sykehus i februar 1941. Jacobsen smuglet inn fiskesnøret som ble brukt til å trekke opp tauet som Manus klatret ned fra sykehuset med, og organiserte biltransporten for flukten.[7][8][9]

Etter at Skylark A ble avslørt av de tyske okkupasjonsmaktene, begynte Jacobsen å arbeide med undergrunnsaviser. Han ble arrestert første gang 18. mars 1941 og satt fengslet på Åkebergveien til 1. april samme år for å ha motsatt seg et tysk dekret. Han ble arrestert igjen 18. juni 1941 og fengslet i Møllergata 19 før han ble overført til Grini fangeleir 7. august 1942, hvor han satt til 29. juli 1943.[10][11] Hans eldre søster, Elisabet Jacobsen, hadde allerede ankommet Grini fangeleir den 18. november 1941 og ble værende der til hun ble løslatt den 10. september 1943.[12]

På Grini deltok Jacobsen i fangenes selvadministrasjon og hadde en sentral rolle i det såkalte Kammeret, et organ under tysk tilsyn hvor arbeidet ble utført av fanger. Han ble 29. juli 1943 sendt direkte til Natzweiler konsentrasjonsleir i det okkuperte Frankrike som en Nacht und Nebel-fange (en "Natt og Tåke"-fange, en betegnelse brukt om politiske fanger som skulle forsvinne sporløst). Fra Norge kom det små pakker og brev til Jacobsen i Sachsenhausen; i Sachsenhausen var det ingen ved dette navnet noe som viste at Jacobsen ble holdt på hemmelig sted. Han døde av uthungring i Natzweiler 13. juni 1944. Familien hans fikk vite om hans skjebne sommeren 1945.[13][1][2]

Resultater

[rediger | rediger kilde]
Arrangement 1928 1929 1930 1931 1932
Norgesmesterskapet 3. plass[14] 2. plass[15] (2. plass)[16] 1. plass 1. plass

I mesterskapet for 1928 ble han nummer 3 bak mesteren Arne Lie og sølvmedaljevinneren, sin eldre bror, Sigval.[14] Det ble ikke utdelt medaljer for mennenes klasse for 1930-mesterskapet, selv om det finnes en differensiert poengscore.[16]

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]

Per Jacobsen ble omtalt med stor respekt av sine motstandsfolk. I sin memoarbok Det demrer en dag beskrev Knut Haukelid, Jacobsen som en utrettelig idealist.[7] Max Manus beskrev ham som en storslått kamerat og en av de tause heltene i sin bok Det vil helst gå godt.[8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 Ording, Arne; Høibo Johnson, Gudrun; Garder, Johan (1950). Våre falne : 1939-1945. 2. Grøndahl. s. 445. 
  2. 2,0 2,1 «Minneveggen på Fagerborg». fagerborg.osloskolen.no (på norsk). 14. november 2022. Besøkt 1. november 2025. 
  3. Engan, Laget av:Øyvind; Byermoen, Tom; Engebretsen, Dan Kåre; Nilsen, Sondre; Rydne, Jon Harald; Nasjonalbiblioteket, Stian Eisenträger og Kristoffer Brabrand Datagrunnlag:DIS Norge og. «Per Jacobsen». VG Nett. Besøkt 26. juli 2024. 
  4. Schanke, Tom A (2007). Norsk Idrettsleksikon 1. Oslo: Aller. s. 359.  [Tilgang : Tilgjengelig etter bestemte vilkår.]
  5. Ottosen, Kristian (1989). Natt og tåke : historien om Natzweiler-fangene. Oslo: Aschehoug. 
  6. Haukelid, Knut (1987). Sverre Midtskau. Aftenposten. s. 15. 
  7. 7,0 7,1 Haukelid, Knut (1947). Det demrer en dag. Nasjonalforlaget. s. 20. 
  8. 8,0 8,1 Manus, Max (1945). Det vil helst gå godt. Steensballe. 
  9. Manus, Max (1996). Mitt Liv. Damm. ISBN 8251790255. 
  10. Giertsen, Børre R (1946). Norsk fangeleksikon : Grinifangene. Oslo: Cappelen. s. 149. 
  11. «Per Jacobsen - Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945 - Fanger.no». www.fanger.no. Besøkt 26. juli 2024. 
  12. «Elisabet Jacobsen - Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945 - Fanger.no». www.fanger.no. Besøkt 2. november 2025. 
  13. Ottosen, Kristian (2004). Natt og tåke. Oslo: Aschehoug. s. 84f. ISBN 8203231187. 
  14. 14,0 14,1 Yngvar Bryn (16. januar 1928). «Det blev et decidert mesterskap til Bernt Evensen. : Kunstløpet». Idrettsliv. Norge;Oslo. s. (28–)29. 
  15. S.H.-B. (28. januar 1929). «Et vellykket Norgesmesterskap, som dog genertes sterkt av kulde og sno.». Idrettsliv. Norge;Oslo. s. (59,) 64. 
  16. 16,0 16,1 Anders Melteig (23. januar 1930). «Sensation i kunstløpkonkurrancen. Ingen mester kunde kaares i herrekonkurrancen, fordi den reglementerte gjennemsnitskarakter for pligløpet ikke blev opnaad.». Idrettsliv. Norge;Oslo. s. 53. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata