Max von Sydow
| Max von Sydow |
|---|
Max von Sydow (1929–2020) var en svensk skuespiller og regissør.
Han ble fransk statsborger i 2002.[1]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Max von Sydow ble født Carl Adolf von Sydow var sønn av professor Carl Wilhelm von Sydow og friherrinnen Greta Rappe.
Etter artium (1947) gikk von Sydow på Dramatens elevskola (sammen med blant andre Jan-Olof Strandberg, Allan Edwall, Margaretha Krook, Ingrid Thulin, Yvonne Lombard og Jan Malmsjö) 1948–1951.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Han ble så ansatt ved byteateret i Norrköping-Linköping 1951–1953. von Sydow er spesielt kjent for sitt samarbeid med den svenske filmskaperen Ingmar Bergman. På slutten av 1950-tallet dro han stor nytte av Bergmans dramatiske evner,[trenger referanse] for eksempel i teateroppsetninger som Peer Gynt, Misantropen, Värmlänningarna, Sagan og Faust. De to sistnevnte gjestspilte med stor suksess i Paris og London.[trenger referanse] I 1958 ble han tildelt utmerkelsen Thaliapriset. I årene 1960–1972 var han igjen ved Dramaten og kom igjen tilbake dit en periode i årene 1988–1994.
I de filmene som fulgte ble han Bergmans særlige tolker av eksistensiell kamp og grubling,[trenger referanse] som i Vargtimmen, Nattvardsgästerna, Jungfrukällan, Såsom i en spegel, Skammen, En passion, Nära livet, Ansiktet og Beröringen. Rollen som korsfareren som spiller sjakk med døden i Det sjunde inseglet vakte internasjonal oppmerksomhet.[trenger referanse]
Han er kjent fra en rekke amerikanske filmer, blant annet Exorcisten (1973), superskurken Ernst Stavro Blofeld i James Bond-filmen Aldri si aldri (1983), Hannah og hennes søstre (1985), Judge Dredd (1995), Minority Report (2002) og Robin Hood (2010) og i nordisk sammenheng fra filmer som Utvandrerne, Nybyggerne, Pelle Erobreren og Hamsun, den svenske tv-serien Utvandrerne og Game of Thrones.
Han fremstilte Jesus i filmen The Greatest Story Ever Told, og dessuten Satan i skrekkfilmen Needful Things, og er dermed den eneste skuespiller som har fremstilt begge disse skikkelsene på film.[trenger referanse]
Ekteskap[rediger | rediger kilde]
Han var gift med Christina «Kerstin» Olin (1926–1998) fra 1951 til 1979, og fra 1997 og til sin død gift med den franske dokumentarfilmmakeren Catherine Brelet.[2]
Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- 1951 – Frøken Julie, stallgutt
- 1957 – Det syvende segl, Antonius Block, ridder
- 1965 – Mannen fra Nasaret, Jesus
- 1966 – Hawaii, Reverend Abner Hale
- 1971 – Utvandrerne, Karl-Oskar
- 1971 – Eplekrigen, Roy Lindberg
- 1972 – Nybyggerne, Karl-Oskar
- 1973 – Exorcisten, Pater Lancaster Merrin
- 1976 – Makten og dens pris
- 1978 – Brass Target – Jakten på nazigullet, Shelley/Webber
- 1980 – Lyn Gordon, keiser Ming
- 1983 – Aldri si aldri, Ernst Stavro Blofeld
- 1985 – Hannah og hennes søstre, Frederick
- 1987 – Pelle Erobreren, Lasse Karlsson
- 1991 – Europa, forteller (stemme)
- 1992 – Sterk berøring, komponist Henry Kesdi
- 1993 – Noe for enhver, Leland Gaunt
- 1995 – Judge Dredd, Chief Justice Fargo
- 1995 – Citizen X, Dr. Alexandr Bukhanovsky
- 1996 – Hamsun
- 2002 – Minority Report, Director Lamar Burgess
- 2005 – Heidi, Uncle Alp
- 2009 – Solomon Kane, Josiah Kane
- 2010 – Shutter Island, Dr. Naehring
- 2010 – Robin Hood, Sir Walter Loxley
- 2011 – Ekstremt høyt & utrolig nært, leieboeren
- 2015 – Star Wars: The Force Awakens
- 2018 – Kursk som admiral Vitalij Petrenko
Priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Han bryter med Sverige». Aftonbladet (på svenska). Besøkt 10. april 2019.
- ↑ Shoard, Catherine (9. mars 2020). «Max von Sydow, star of The Exorcist and The Seventh Seal, dies aged 90». The Guardian (på English). ISSN 0261-3077. Besøkt 9. mars 2020.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata