Holtermann
Holtermann er et norsk slektsnavn med opprinnelse i Tyskland. Slektens første kjente mann er Coert Holtermann i Rothenburg.[1] Slekten kom til Norge i 1673 med Henrich Holtermann (1650–1730, sønn av Coert Holtermann og Anna Delfendahl),[2] som tok borgerskap i Bergen 9. november 1676.[3] «Hindrich Holterman» giftet seg i 1676 (8. januar 1677 ifølge slektsboken) med Anne (eller Anna) Castensdaatter Bagge i Domkirken i Bergen.[2][4] Carsten (Casten) Bagge innvandret til Bergen fra Law ved Rostock.[2] Ved sønnen Carstens dåp er moren kalt Anna Bagge og faren «schomager» Hinrich Holterman.[5] Anna Bagge (1660-1730) og Henrich Holtermann hadde 16 barn. En av hans sønner var Carsten Holtermann (1680–1757), gift med Sara Davidsdtr Faye[6] og deretter med Anna Myhlenport; og Henrik Holtermann (1683–1728), Trondheim. Carsten tok borgerskap i Bergen 1704 (med yrke skipper), mens broren Henrik/Henrich («kjøbmand») tok borgerskap i 1706. Den unge Ludvig Holberg var omgangsvenn med Carsten Holtermann.[2]
Henrik Holtermann (1683-1728) hadde borgerskap som kjøpmann i Bergen, men bodde mest på Sunnmøre. Det var på denne tiden ingen kjøpstad på Sunnmøre, Henrik Holtermann var en såkalt utligger ved at han hadde tillatelse til å ligge ute i distriktet (i «kræmmerleier») og handle med bøndene der. Henrik Holtermann eide en periode handelsstedet Brunholmen ved «Ålesundet», Brunholmen var et av de små handelsstedene som senere ble sentrum i den nye byen Ålesund.[7][8] Henrik Holtermann var gift med Meine H. Stokberg datter av Hans Stokberg og Anna H. Hagerup.[2] Sønnen Hans Holtermann etablerte seg som handelsmann samme sted, mens datteren Anna Bagge Holtermann var gift med handelsmannen Iver Jørgensen Høgh i Vegsund.
Slekten har brukt et våpen med 5 hylleblomster på en gren.[9]
Etterkommere etter Henrik Holtermann (1683-1728)[rediger | rediger kilde]
- Etterkommere etter Henrik Holtermann (1683-1728) gift med Meine Stokberg[10]
- Hans Holtermann (1709-1781), gift med Margaretha Knudsdatter Wiig (1692-1743), andre gang med Ingeborg Catharine Hagerup (1730-1796), datter av Eiler Hagerup d.e.
- Henrik Holtermann (1735-1784), gikk i lære hos Hans Strøm,[10] sogneprest i Skogn[11]
- Knut Holtermann (ca. 1738-1815), høyesterettsassessor i København[12][13]
- Eiler Hagerup Holtermann (1748–1800), kanselliråd,[10] innehaver av Austrått
- Ove Bjelke Holtermann (1782-1856), «assessor», innehaver av Austrått[14][2]
- P.H. Holtermann (1820-1865), arkitekt[15]
- Ove Bjelke Holtermann (1782-1856), «assessor», innehaver av Austrått[14][2]
- Markus Fredrik Bang Holtermann (1775–1853), kaptein
- Anna Bagge Holtermann (1719-1791) gift med Iver Høegh (f. 1715) sønn av Elisabeth Knudsdatter Wiig og Jørgen Høegh.[16]
- Elisabet Høeg (1747–) gift med Christian F. Meldal, sogneprest i Borgund
- Maren (Mein) Cathrine Høeg (1748–1827), gift med presten Ludolph Krohn (1741–1795)
- Anna Bagge Høgh/Høeg (1750-1839), gift Hans Jacob Mechlenburg (1749–1800)[16]
- Elisabeth Marie Mechlenburg (1781–1853), gift med Carl Rønneberg (1779-1858) «Ålesunds grunnlegger»[17]
- Hans Holtermann (1709-1781), gift med Margaretha Knudsdatter Wiig (1692-1743), andre gang med Ingeborg Catharine Hagerup (1730-1796), datter av Eiler Hagerup d.e.
Kjente medlemmer av slekten Holtermann[rediger | rediger kilde]
Handelsmann Hans Holtermann kjøpte Austrått i 1760. Blant slektens kjente medlemmer er flere eiere av Austråttborgen og Rein kloster, dessuten:
- offiseren Reidar Holtermann
- arkitekten P. H. Holtermann.
Politikeren Christian Holtermann Knudsen fikk navnet Holtermann fra sin fadder, kjøpmannen Nicolay Holtermann som han ikke var i slekt med.[18]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Bratberg, Terje (15. november 2018). «Holtermann». Store norske leksikon. Besøkt 20. desember 2021.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 Holtermann, O. (1902). Slægtsbog for familjen Holtermann. Trondheim: Aktietrykkeriet Trondheim (trykt som manuskript).
- ↑ Digitalarkivet, Borgerskap i Bergen 1600-1751, oppslag på "Holterman", 16. mars 2013.
- ↑ Hindrich Holterman Ministerilabok for Domkirkens prestegjeld, Digitalarkivet, lest 24. februar 2016.
- ↑ Ministerialbok for Korskirkens, dåp 22. februar 1680, Digitalarkivet, 24. februar 2016.
- ↑ Digitalarkivet, Døypte i Bergen 1668-1815, Carsten Holtermann og Sara Davidsdtr Faye oppført med minst 2 barn.
- ↑ Ekroll, Knut (1918): Brunholmen i Aalesund og kongeparrets opphold der 1733. Tidsskrift for Sunnmør Historiske lag. 1916-1917. 8-9de aargang. Utgitt i Aalesund.
- ↑ Dale, Bjørn Jonson (1987): «Borgarsetet Brunholmen». I Brunholmen og Molja (red av Kjell Skorgevik), Aalesunds Museums skrift nr 16.
- ↑ Herman L. Løvenskiold, Heraldisk nøkkel, Universitetsforlaget, 1978, ISBN 82-00-01697-8, s. 40, jf. s. 70, jf. s. 85
- ↑ 10,0 10,1 10,2 Holtermann, O. (1902). Slægtsbog for familjen Holtermann. Trondheim: Aktietrykkeriet Trondheim (trykt som manuskript).
- ↑ Bolling, Reidar (1950). Kristenliv i Skogn. Trondheim: (eget forlag).
- ↑ Bjørge, Magnar Kruse (1960). Familien Abelseth. Ålesund.
- ↑ Hallager, G. (1915). Norges høiesteret 1815-1915. Aschehoug.
- ↑ Holtermann, O. (1901). Østeraat: Gaardens Historie og dens Eiere fra det 11te Aarhundredes Begyndelse til vore Tider. Adresseavisens Bogtrykkeri.
- ↑ «Slekter på matrikkelgården Austrått». www.yrjarheimbygdslag.no (på norsk). Besøkt 20. desember 2021.
- ↑ 16,0 16,1 Dale, Bjørn Jonson (1999). «Gullsmeden i gamle dagar». Tidsskrift for Sunnmøre Historielag.
- ↑ Dale, Bjørn Jonson (25. februar 2020). «Carl Rønneberg». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 20. desember 2021.
- ↑ Pionerene: Den socialdemokratiske Forening og Christian Holtermann Knudsen. [Oslo]: Tiden. 1985. ISBN 8210027050.