Flygehunder
| Flygehunder | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Pteropodidae Gray, 1821 | |||
| Synonymi | |||
| Megachiroptera | |||
| Populærnavn | |||
| flygehunder, storflaggermus | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Flaggermus | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 173 | ||
| Habitat | flere forskjellige | ||
| Utbredelse | Afrika, Asia og Oseania | ||
| Inndelt i | |||
Flygehunder (Pteropodidae) er den ene av de to gruppene av flaggermus, den andre er småflaggermus[1]. De er også kjent som fruktflaggermus eller storflaggermus.
Størrelse og fysiske egenskaper[rediger | rediger kilde]
De fleste (men ikke alle) artene er større enn småflaggermus: De minste er 6 cm lange, de største blir 40 cm lange og har et vingespenn på 1,5 m. Disse kjempene kan bli over et kilo tunge[1].
De fleste flygehunder har store øyne som gjør at de kan orientere seg i halvmørke og i huler. Luktesansen er utmerket. I motsetning til småflaggermusene, bruker flygehundene generelt ikke ekkolokalisering. Unntaket er grotteflygehunder (slekten Rousettus), som bruker høyfrekvente klikkelyder for å orientere seg i huler[1].
Utbredelse og habitat[rediger | rediger kilde]
Flygehunder er utbredt i tropiske og subtropiske strøk fra Afrika til Øst-Asia og Australia. Rosettflaggermus (Rousettus aegyptiacus) finnes nordover til Kypros og Sør-Tyrkia[1]. De forekommer typisk i primære eller modnende sekundære skoger, men noen arter finnes også i savanner[1].
Ernæring og økologisk rolle[rediger | rediger kilde]
Flygehunder lever av frukt og nektar fra blomster. Ofte blir frukten most, og bare fruktsaften blir konsumert. Tennene er tilpasset til å bite gjennom harde fruktskall[1].
Store flygehunder må lande for å ete fruktene, mens de mindre artene er i stand til å stå stille i luften foran en blomst eller frukt.
Mange flygehunder spiller en viktig økologisk rolle ved å hjelpe til med å spre pollen og frø[1].
Atferd og sosial struktur[rediger | rediger kilde]
Noen arter av flygehunder er kjent for å danne store kolonier. For eksempel kan Eidolon helvum samle seg i grupper på hundretusenvis av individer[1]. Andre arter lever i mindre grupper eller til og med alene. Noen arter er migrerende og kan tilbakelegge lange avstander[1].
Trusler og bevaring[rediger | rediger kilde]
Mange flygehunder står overfor betydelige trusler. Menneskelige aktiviteter, spesielt avskoging i Asia og Australia, har desimert populasjonene av visse arter. IUCN Rødliste klassifiserer nesten halvparten av alle flygehundarter som truet eller sårbare[1].
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata