Elke Erb

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Elke Erb

Elke Erb (1938–2024) var en tysk forfatter og oversetter.

Liv i virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Erb ble født i Rheinbach i Rheinland vest i Tyskland som en av tre døtre til den marxistiske litteraturviteren Ewald Erb (1903–1978). Hun var den eldre søster av forfatterinnen Ute Erb.

Til Øst-Tyskland[rediger | rediger kilde]

Familien reiste fra Vest-Tyskland til Halle (Saale) i Øst-Tyskland i 1949. Etter abitur i 1958 studerte Elke pedagogikk, historie og tysk ved universitetet i Halle. I 1963 gikk hun ut fra universitetet med kvalifikasjoner til å undervise i tysk og russisk, men også med kunnskapen om at en karriere innen utdanning ville være totalt upassende for henne.[trenger referanse]

Etter studiene arbeidet hun i Mitteldeutscher Verlag, et partiforlag, i Halle.[trenger referanse]

Hun led av psykiske problemer, og var en tid innlagt på psykiatrisk sykehus.[trenger referanse]

Hun flyttet i 1966 til Øst-Berlin som frilans skribent. Hun skrev egne tekster og omtaler av russiske dramaer og skjønnlitteratur for forlag. Hun ble samboende med dikteren Adolf Endler, og de giftet seg i 1968. Hun utgav sine første dikt i 1968.

Elke Erb på Leipzig Buchmesse, 2014

I 1969 hadde Elke Erb et lengre opphold i Georgia i Sovjetunionen. Hennes første større oversettelsesverk, som kom ut i 1974, var med tekster av Marina Tsvetajeva (1892–1941), en av de største og mest kjente innen russisk litteratur i mellomkrigsårene. Hun forfattet selv kortere prosatekster.

Hun oversatte også russiske romaner av blant annet Oleg Jurjev og dikt av Olga Martynova, foretok gjendiktninger fremfor alt fra det russiske, men også fra engelsk, italiensk, georgisk og andre språk.

I DDR tilhørte hun et regimekritisk miljø i østberlinske Prenzlauer Berg.[1]

Hun døde den 22. januar 2024 i Berlin, 85 år gammel.

Diktsamlingen Skärvor, senare, er utkommet på svensk.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. «Elke Erb - Munzinger Biographie». www.munzinger.de. Besøkt 26. november 2021. 
  2. Skärvor, senare - Deichman.no (på norsk). Arkivert fra originalen 26. november 2021. Besøkt 26. november 2021. 
Autoritetsdata