Domenico Silvio Passionei

Domenico Silvio Passionei

Domenico Silvio Passionei (født 2. desember 1682 i Fossombrone nær Urbino i Marche. død 5. juli 1761 i Roma) var en italiensk kardinal.

Liv og virke

Bakgrunn

Han dro til Roma i 1695, hvor han studerte filosofi ved Collegio Clementino (doktorgrad i 1701) og rettsvitenskap ved universitetet La Sapienza. Han korresponmderte allerede i denne tidlige livsfase med lærde over hele Europa, også med protestanter og jansenister.

Det pavelige diplomati

I 1706 ble han sendt som pvelig legate til Paris, der han ble i to år. Senere reiste han gjennom Nederlandene, der han deltok som Pavestolens offisielle representant ved fredkonferansene i Haag (1708) og Utrecht (1712) etter den spanske arvefølgekrig.

Da han kom tilbake til Roma ble han gjort til prelat. I 1717 ble han inkvisitor på Malta. Men da han ikke fikk noe nuntiatur trakk han seg midlerrtidig tilbake mellom 1717 (etter sin fars død) til 1721 på familiens eiendommer i Fossombrone.

Erkebiskop, nuntius

Under den nye pave Innocens XIII ble han så den 30. juli endelig utnevnt til nuntius i Luzern i Sveits, og gjort til tituærerkebiskop av Efesos, mens han var der skrev han Acta Apostolicæ Legationis Helvetiæ 1723-29 (Zürich, 1729; Roma 1738). Fra 1730 til 1738 var han pavelig nuntius i Wien.

Kardinal

I 1738 ble han kreert til kardinalprest, med San Bernardo alle Terme som tittelkirke, og tre år etter til pro-bibliotekar ved Vatikanbiblioteket for kardinal Angelo Maria Quirini, som han ville etterfølge som bibliotekar i 1755. Han var også korresponderende medlem av Societas eruditorum incognitorum in terris Austriacis.

Kardinal Passionei var markert antijesuitt, og han motsatte seg saligkåringen av jesuitten kardinal Bellarmin i 1754. Han var ellers en proponent for en liberal katolisisme og betraktet som ebn beskytter av jansenittene, og forsvarte forfattere som Montesquieu og Helvétius i Index-saker.

Han samlet også på gamle manuskripter; minuscule 847 og minuscule 848 tilhørte ham. Hans omfangsrike bibliotek med både manuskripter og bøker ble etter hans død kjøpt i 1761 for Biblioteca Angelica i Roma.

Litteratur

• Alfredo Serrai: Domenico Passionei e la sua biblioteca, Milano, Sylvestre Bonnard, 2004, ISBN 88-86842-69-4

Eksterne lenker

• (de) Herman H. Schwedt: «Passionei, Domenico» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 6, Herzberg 1993, ISBN 3-88309-044-1, sp. 1582–1588.
• Summary Arkivert 14. mai 2008 hos Wayback Machine.
•  «Domenico Passionei». Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company. 1913. 

Autoritetsdata