Dennis Meier
| Dennis Meier |
|---|
Dennis Gerhard Meier (født 1979) er en tysk forsker, ansatt som professor i materialvitenskap/materialfysikk ved Institutt for materialteknologi, NTNU.[1]
Meiers forskning er relatert til funksjonelle magnetiske og elektriske tilstander i nanoskala, med fokus på topologiske defekter.[2]
Utdannelse og karriere[rediger | rediger kilde]
I 2006 ble Meier uteksaminert fra Universitetet i Køln, med en diplomgrad i fysikk (Dipl. -Phys.). I 2010 tok han en ph.d.-grad i fysikk ved Universitetet i Bonn, med avhandlingen Order parameters and domain topology in magnetically induced ferroelectrics, og i 2015 fullførte han sin habilitasjon ved ETH i Zürich – og oppnådde dermed kompetanse for å undervise på universitetsnivå.
Etter fullført doktorgrad, mottok han et forskningsstipend gjennom Alexander von Humboldt Stiftung (Feodor Lynen Research Fellowship)[3] og arbeidet som forsker ved Department of Materials Science and Engineering, University of California, Berkeley i perioden 2010–2013.
Etter forskningsperioden i USA var Meier noen år ansatt som foreleser og junior forskningsgruppeleder ved ETH.
I 2016 kom han til NTNU som Onsager fellow. Onsager fellowship er et program som rekrutterer unge internasjonalt anerkjente forskere.[4] Samme år ble han tildelt Yngre forskertalent-prosjekt fra Forskningsrådet. Han er del av faggruppen FACET ved Institutt for materialteknologi, og er tilknyttet et av NTNUs sentre for fremragende forskning: SFF Quspin. Han er også del av NTNUs Stjerneprogram (2017–2021).[5]
I 2018 ble han ansatt som professor ved Institutt for materialteknologi.
I 2019 ble Meier, og forskergruppen han leder, tildelt det prestisjefylte stipendet ERC Consolidator Grant fra Det eruropeiske forskningsråd, for prosjektet «Creating building blocks for atomic-scale electronics» (ATRONICS).[6] Dette gir ham økonomisk støtte til forskningen i fem år.[7]
Medlemskap og verv (utvalg)[rediger | rediger kilde]
Meier er medlem i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Akademi (DKNVS)[8] og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA)[9] og er, og har vært, medlem i rådgivende styrer og komiteer for flere organisasjoner og konferanser, blant annet:
- NTNU Nano
- The European Magnetism Association (EMA)(general council)[10]
- European Conference on Application of Polar Dielectrics (ECAPD) (organizing committee)[11]
- International Symposium on Ferroic Domains & Micro- to Nanoscopic Structures (ISFD)
- International Conference on Electroceramics (ICE)
- International Symposium on Integrated Functionalities (ISIF)
Hedersbevisninger (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- 2017 – Gustav Hertz Prize, tildelt av Deutsche Physikalische Gesellschaft.[12]
- 2019 – Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere innen realfag og medisin «for fremragende forskning innen materialfysikk». Prisen deles ut av Nansenfondet.[13]
- 2019 Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs pris for yngre forskere innen kategorien naturvitenskap. Fra juryens begrunnelse: «Han har etablert seg som en av de ledende innen sitt forskningsfelt, og er ikke bare en unik rollemodell som forsker, men også en fremragende formidler».[14]
- 2019 – tildelt ERC Consolidator Grant fra Det europeiske forskningsråd.[15]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Ansatte - Institutt for materialteknologi - Institutt for materialteknologi - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 10. desember 2019.
- ↑ Mariussen, Helene (7. mars 2019). «Vant forskerpris og 75.000 kroner». universitetsavisa.no. Arkivert fra originalen 10. desember 2019. Besøkt 10. desember 2019.
- ↑ "Feodor Lynen Research Fellowships allow exceptionally highly qualified scientists and scholars from Germany to conduct research projects of their choice abroad." fra informasjon om stipendet: https://www.humboldt-foundation.de/web/docs/text_id_3515075/F-1462321959/FLF_RiLi_Juni_2019_Eng_Internet.pdf Arkivert 12. desember 2019 hos Wayback Machine.
- ↑ «Onsager Fellowship - Research - NTNU». www.ntnu.edu. Arkivert fra originalen 29. juni 2021. Besøkt 10. desember 2019.
- ↑ «Stjerneprogrammet 2017-2021 - Stjerneprogrammet - NTNU». www.ntnu.no. Arkivert fra originalen 15. august 2019. Besøkt 10. desember 2019.
- ↑ «ERC awards over €600 million to Europe's top researchers». ERC: European Research Council (på English). 5. desember 2019. Besøkt 10. desember 2019.
- ↑ Brandslet, Steinar (10. desember 2019). «Over 18,5 millioner til verdens minste nettverk». Gemini.no. Besøkt 10. desember 2019.
- ↑ «Gruppe II Fysikk | DKNVS». Besøkt 17. desember 2019.
- ↑ «Medlemmer». NTVA. Arkivert fra originalen 7. juni 2020. Besøkt 17. desember 2019.
- ↑ «The General Council of EMA - EMA - The European Magnetism Association». magnetism.eu. Besøkt 17. desember 2019.
- ↑ «Organizers - ECAPD 2020 - NTNU». www.ntnu.edu. Arkivert fra originalen 17. desember 2019. Besøkt 17. desember 2019.
- ↑ «Dennis Meier Receives Gustav-Hertz-Preis 2017». mat.ethz.ch (på English). Besøkt 10. desember 2019.
- ↑ «Styret». www.nansenfondet.no. Besøkt 10. desember 2019.
- ↑ «Vitenskapelige priser | DKNVS». Besøkt 10. desember 2019.
- ↑ «Over 18,5 millioner til verdens minste nettverk». Gemini.no. Besøkt 17. desember 2019.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- (no) Dennis Meier – profil hos Universitetet i NTNU
- Brandslet, Steinar (16. oktober 2018). «World's tiniest circuit takes shape». GEMINI.
- Schoenherr, P. … [et al.] (2018). «Topological domain walls in helimagnets: Helimagnets develop new types of domain walls which are completely different from the walls we know from ferromagnets and antiferromagnets». Nature Physics (14): 465.